Rytmelek og talekor

I dette kurset fikk vi alle kjenne på hvor enkelt det egentlig kan være å lage musikk, og at vi kan lage små komposisjoner som passer til det vi holder på med her og nå. Talekor er for alle, og kan enkelt tas i bruk med barnegrupper.

Tekst og fotos: Lise Lotte Ågedal

Stavelseslek

-Hvor mange stavelser er det i navnet ditt? La oss ta en runde hvor alle klapper stavelsene og sier navnet sitt, og så imiterer resten av gruppa, sier Elisabeth. Jeg mimrer raskt tilbake til barndomsårene, og husker hvor stolt jeg var over at navnet mitt stort sett «vant» med flest stavelser: Lise Lotte. Hele fire stavelser! Tenk det! Det var stas å kunne klappe hele fire ganger før navnet mitt var ferdig uttalt, men nå er jeg voksen og skal ikke bry med om hvem som har mest og minst og sånn (det er fortsatt gøy å kunne klappe masse når det er min tur, men jeg forsøkte å virke helt uanfektet).

På dette kurset fikk denne stavelsesklappingen en helt ny dimensjon. Navnene våre skulle også uttales med litt ulike trykk; ved å legge inn lett og litt kraftigere betoning. Dette hadde jeg ikke tenkt over tidligere, og vi skulle gjenta stavelsesleken ved å klappe betoningen på lår og i hendene. Ved å klappe på lårene viste vi at navnet hadde en tung betoning, og når vi klappet i hendene viste vi til en lettere betoning. Lise Lotte ble derfor «lår-klapp-lår-klapp». Videre skulle vi sette sammen ulike navn. Vi har jo ulik rytmikk i navnene våre, - noe som kommer spesielt godt frem når vi legger på ulik betoning med klapp på lår og i hender. Navnet Alexander består for eksempel også av fire stavelser, men rytmikken er annerledes enn i mitt navn. Kursholderne satte oss inn i ulike grupper hvor vi skulle klappe ulike navn, med riktige stavelser, betoning, og rytmikk. Til min store overraskelse ble resultatet et svært groovy klappeorkester med tilhørende talekor, for vi uttalte jo navnet vi klappet samtidig. Vi satt altså i en stor gruppe og klarte å gjennomføre et ganske avansert rytmisk klappekor med kun noen få minutters forberedelsestid. Overføringsverdien til barn er lett å se, hvor vi trinnvis kan jobbe med å klappe stavelser, kjenne på ulike trykk i stavelsene og sette forskjellige rytmer sammen. Det er lærerikt, svært enkelt å utføre, og det skaper et skikkelig morsomt rytmisk uttrykk.

Oh alele med fri improvisasjon

Videre tok vi utgangspunkt i den velkjente imitasjonsleken Oh alele. Her uttales en kort setning av lederen som resten av gruppa imiterer. Denne regla dannet et godt utgangspunkt for improvisasjonslek, hvor en og en kom med en lyd eller noen tulleord som resten av gruppa skulle imitere. Min opplevelse er at det er lettere å hive seg frempå med egne initiativ når rammene settes på denne måten. Vi får kjenne på periodefølelsen, ved at lederen sier noe over 4 taktslag som resten av gruppa skal imitere. Ved at regla Oh alele brukes, legges det også til rette for mye kreativ lydforming. Både voksne og barn vil raskt få en opplevelse av at de kan si eller gjøre «hva som helst» når det ikke legges opp til en bestemt tematikk eller meningsinnhold. Dette har jeg lyst til å teste ut med barn, for jeg tror nettopp at fravær av tekstlig tematikk vil føre til at mange våger å hive seg frempå og skape noe nytt i øyeblikket.

Såpeboble-improvisasjon

Visste du at såpebobler kan igangsette lydforming og vokalimprovisasjon? Det visste i alle fall ikke jeg. Lederen av aktiviteten kan blåse såpebobler, og barna kan velge seg en av boblene og lage en lyd når den sprekker. Resultatet blir et morsomt og helt ufarlig vokaleksperiment, hvor det ikke er mulig å gjøre feil og alle kan være med. En videreføring av dette kan være å følge boblas reise fra den skapes til den sprekker. Det betyr at du lager en lyd når du ser en boble du vil følge, og at du fortsetter med å lage denne lyden til bobla blir borte. Når den sprekker kan du avslutte med en annen lyd, for eksempel et lite «poff». Elisabeth fortalte at slike rammer skaper en trygghet rundt det å improvisere sammen. Selve lydformingen er jo en lek, hvor reglene for leken er lett å følge.

Talekor-komposisjon

Senere ble deltagerne på huset satt sammen i grupper, hvor vi skulle lage våre egne talekor-komposisjoner. Vi erfarte raskt at det var viktig å gi hverandre rom. Om jeg fylte hele frasen med masse ord, ble det jo vanskeligere å høre rytmikken de andre hadde i sine ytringer. Slike mini-komposisjoner kan lages i øyeblikket med barnehagebarn. Om man for eksempel sitter i garderoben kan man raskt sette sammen tre talte fraser som til sammen kan skape et ganske morsomt talekor. Et eksempel kan være:

Stemme 1: Ta på lua, ta på lua

Stemme 2: Støvelen min, den er så fin

Stemme 3: Tur, tur, gå på tur

KURSLEDERE

Elisabeth Barstad er universitetslektor ved barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger. Hun er utdannet fløytist og musikkpedagog, og får brukt seg i begge roller. Har mangeårig erfaring i ledelse av ulike musikkaktiviteter med små barn, asylsøkere og flyktninger i Barnas Kulturverksted, Stavanger samt kursledelse for musikkpedagoger, barnehageansatte og andre som jobber med små barn. Elisabeth er en mye benyttet kursholder for Musikk fra livets begynnelse, og holder kurs over hele landet.  

Anita W. Dahl er utdannet fløytist og musikkpedadog ved UiS og har en videreutdanning i Musikkdidaktikk med barn i alderen 0 - 8 år fra Barratt Dues Musikkinstitutt. I tillegg har hun en mastergrad i Estetiske fags didaktikk fra NTNU/Dronning Mauds minne hvor masteroppgaven omhandlet musikkveiledning i barnehage og hvordan kulturskolen som et lokalt ressurssenter kan bidra til å skape varig endring i en barnehages bruk av musikk gjennom veiledning av barnehagepersonalet. Hun har arbeidet som musikkpedagog med musikkgrupper for foreldre og barn i kulturskole i mange år og vært musikkpedagog i Åpen internasjonal kulturbarnehage i Sandnes.