Det første musikalske møtet

Tekst: Lise Lotte Berg Ågedal

Du står med en helt ukjent barnegruppe foran deg, og nå skal dere ha en musikksamling! Du har lite eller ingen forkunnskap om gruppa du skal være sammen med, men inntar rommet og setter i gang. Hvordan kan du planlegge en musikkstund for en gruppe barn du aldri har møtt tidligere?

Her får du tips om hvordan du kan møte barnegrupper i alderen 0-6 år. Jeg har møtt mange «nye» grupper i mitt virke som musikkterapeut og vil fortelle om mine erfaringer når det kommer til å gjennomføre musikksamlinger uten å kjenne barnegruppa på forhånd. Mine erfaringer er fra barnegrupper på habiliteringssenter (både små og store barn med spesielle behov), barnehagebarn (0-6 år), barn i barnebursdager (4-8 år) og grupper med barn som går i 1. og 2. klasse.  

Kan ikke du finne på noe med barna, spille eller synge litt, bare en halvtimes tid?

Dette er et spørsmål jeg har fått mange ganger. Jeg får kanskje også høre at jeg «bare kan ta noen sanger, og så blir barna sikkert glade.» Det er jo på mange måter lett å ha musikk med barn, da musikk fenger de aller fleste og gjerne motiverer til både sang og bevegelse. Samtidig krever slike enkelthendelser, eller slike «første møter», mye av oss som fagpersoner. Det er i grunnen et lite kunststykke å skulle engasjere ei hel barnegruppe når du møter disse for aller første gang. Hvordan forbereder du deg til noe sånt (om du i det hele tatt rekker å forberede deg), og hva gjør du der og da, i møtet med barna? Er det bare å «ta noen sanger» og satse på at det er tilstrekkelig?

Trygghetsskapende musikkopplevelser

Når du møter ei barnegruppe for aller første gang handler det om å skape musikk der og da med de barna som er tilstede. Jeg jobber på to vidt forskjellige måter når det kommer til å musisere sammen med barn som jeg aldri har møtt tidligere, og som jeg kanskje ikke skal møte igjen, sammenlignet med når jeg jobber med ett barn eller ei barnegruppe over tid. Det første viser til en “happening”. Barna skal sitte igjen med en positiv opplevelse og føle at de har vært med på noe samlende og gøy, noe ufarlig og spennende. Når jeg derimot jobber med ett barn eller ei barnegruppe over lengre tid, jobber vi sammen mot definerte mål (noe som ikke behandles videre i denne teksten).  

Det første møtet med ei barnegruppe kan være et svært viktig møte. Barn erfarer og lærer av alle møtene de får med voksenpersoner i sitt liv. Opplevde barnet seg sett? Var det trygt å gi uttrykk for hva barnet ville i musikksamlingen? Ble barnets initiativ ivaretatt og hørt? Dersom svarene blir «ja» på disse spørsmålene vil barnet sannsynligvis sitte igjen med en opplevelse av mestring og glede etter dette første møtet med deg, - noe som selvsagt bør være et mål for alle som jobber med musikk og barn.

Praktiske tips for det aller første møtet med ei barnegruppE

1)      Planlegg et omtrentlig program

Min erfaring er at det alltid er lurt å ha noen konkrete sanger å ta utgangspunkt i, uansett hvem du skal møte. Dette vil gi deg en trygghet, da det er ingen ting som er verre enn å få jernteppe og ikke komme på noen egnede aktiviteter i øyeblikket. I denne forbindelse kan det være lurt å tenke gjennom hvordan du vil åpne musikksamlingen. Kanskje det kan være fint å starte med en velkommen-sang som inkluderer noe bevegelse? Det kan jo være med på å skape en oppmerksomhet rundt det som skjer, samtidig som barna vil kunne få mulighet til å delta aktivt fra første stund. Dersom du kjenner til barnas alder på forhånd, vil det være gunstig å ha forberedt 2-3 sanger som du vet at barn på dette alderstrinnet (stort sett) liker. Hva er det som er populært akkurat nå? Her kan det være fint å rådføre seg med de som jobber med barna og/eller foreldre som har barn på samme alder. Min erfaring er at barn gjerne deltar spontant med bevegelse og sang dersom jeg spiller en sang som de kjenner og liker. Kanskje disse sangene kan kombineres med spill på rytmeinstrumenter, eller kanskje noen av barna vil synge sangen i mikrofon? Her må du selv vurdere løsninger ut fra gruppa du har foran deg og utstyret dere har tilgjengelig.

Hvordan ønsker du å runde av musikksamlingen? Det er fint å legge til rette for en rolig aktivitet mot slutten av samlingen, slik at barna får roet seg ned og avsluttet på en fin måte. Her kan dere for eksempel leke med sjal, gjøre rolige bevegelser til musikk, sitte sammen og synge, eller bare ligge og lytte til et rolig musikkstykke. Mulighetene er mange, men det er lurt å gjøre seg opp noen konkrete tanker om dette på forhånd.

2)      La barna vise vei

Det er som nevnt alltid lurt å ha tenkt gjennom et mulig «program» i forkant av samlingen, men det aller viktigste er å være lydhør ovenfor barnas ønsker og initiativ. La barna vise vei og følg med. Det har med andre ord lite for seg å «kjøre sitt løp», ved å bruke de sangene man har forberedt, dersom barna ikke responderer positivt på dette. Min erfaring er imidlertid at jeg ofte kan bruke sanger jeg har forberedt, men at selve gjennomføringen av disse må tilpasses barnegruppa jeg har foran meg for at barna skal delta på en god måte. Husk at initiativene til barna ikke nødvendigvis kommer i muntlig form. Om du for eksempel spiller «er du veldig glad og vet det, ja så …» og ser at jenta i hjørnet vinker forsiktig med fingrene, da kan du plukke opp dette som et reelt initiativ. «Ja, vi kan vinke!». Du kan bare vise jenta med blikket at du har sett henne, og trenger ikke nødvendigvis å si navnet hennes eller peke henne ut for de andre i gruppa. Når du ikke gjør dette unngår du mulig sjenanse hos vedkommende, samtidig som barnet får en bekreftelse på at du har sett nettopp henne, og at du ønsker å inkludere det hun gjorde i fellesskapet. Når barn opplever at du er interessert i dem og plukker opp deres ønsker, da legger du også til rette for motivasjon for videre deltagelse og gode mestringsopplevelser.

3)      Bruk aktiviteter du kan godt

I punktet ovenfor står det at barna skal vise vei. Dette innebærer at du skal tilpasse gjennomføringen av sangene til barnas initiativ og deltagelse. Av den grunn vil det være en stor fordel å bruke aktiviteter som du selv er trygg på. Det er fordi det er mye lettere å ha overskudd til å se hele gruppa og alt som foregår her, dersom du gjør en aktivitet som du kan godt selv. Det blir med andre ord lettere å improvisere og inkludere barna i det musikalske samspillet når du ikke trenger å se ned i en sangbok, fordi du faktisk kan ha oppmerksomheten din rettet ut fra deg selv og mot barna. Tenk enkelt, og bruk all energien din på å plukke opp initiativ fra barnegruppa. Om du synes det er litt krevende å spille på gitar eller piano, er det bedre å la instrumentet ligge, fremfor at selve spillingen forstyrrer kontakten mellom deg og barna. Det er barnas opplevelse av samhandling vi må ha i fokus, og da er det din direkte oppmerksomhet de trenger, ikke et perfekt akkompagnement på piano eller gitar.

4)      Legg inn små variasjoner og hold aktiviteten over tid

Det er ikke et mål å komme gjennom flest mulig aktiviteter i musikksamlingen. Det viktige er å bruke aktivitetene på en slik måte at barna engasjeres til aktiv deltagelse. Repetisjon gir trygghet og skaper rom for nettopp initiativ og deltagelse. På en annen side kan repetisjon uten variasjoner oppleves som litt kjedelig, spesielt for de litt større barna. Din oppgave her blir å kunne gjennomføre en aktivitet mange ganger etter hverandre ved at du legger inn små variasjoner som barna klarer å følge med på. Et enkelt eksempel her er sangen «Jeg gikk meg over sjø og land». Det gir seg selv at aktiviteten kan varieres ved å inkludere ulike bevegelser og dermed ulike ord; hoppeland, trampeland, klappeland. Det du også kan gjøre er å variere stemmebruken. Dere kan late som dere er små mus som tripper til museland, eller at dere er store elefanter som dundrer av gårde til trampeland. På denne måten får dere inn det teatralske også, og leken som ligger så naturlig for barna. Her sitter barna i førersetet, og de voksne er ivrige medpassasjerer. Det går også an å variere aktiviteten ved å synge med ulike styrkegrader (svakt/sterkt), eller at vi beveger oss med store eller små bevegelser. Kanskje bevegelsene kan speile måten vi synger på? Når vi synger med et kraftig volum kan vi ha store bevegelser, og når vi bare hvisker kan vi ha bitte små bevegelser?

Vi kan også legge inn variasjoner ved å inkludere ulike instrumenter. Vi kan eksempelvis spille et trommevers, deretter synge et vers, så har vi et kazoo-vers før vi synger et vers igjen. Om du kombinerer dette med ulike former for bevegelser, har du et opplegg som kan holde en aktivitet gående over lang tid (uten at det blir kjedelig!)

5)      Husk å inkludere initiativene til «de stille barna»

Noe av det jeg synes er mest spennende (og mest krevende) når jeg møter ei barnegruppe for første gang, er å forsøkte å «lese» gruppas signaler. Jeg er opptatt av å inkludere alle, også de stille barna, - noe som kan være svært utfordrende når du møter ei gruppe for første gang. Her kan de voksne i barnehagen være til stor hjelp. De kjenner barnegruppa godt, og når du for eksempel spør «hva skal vi gjøre nå?», bør du ta deg et par ekstra sekunder for å se om noen av de voksne peker ut et barn som ikke nødvendigvis ville tatt denne plassen selv. Dette har jeg opplevd svært mange ganger. Jeg spør barnegruppa om hva de vil gjøre. På første rad hopper og spretter noen veldig ivrige barn, samtidig som de roper «hoppe!!». Vi synger et hoppevers, og jeg spør deretter igjen: «hva skal vi gjøre nå?». De samme barna klapper ivrig i hendene og roper ut «klappe!!!». Om jeg har litt is i magen i disse situasjonene og lar blikket gå innom alle barneansiktene, hender det ofte at et av de litt rolige barna sitter og tramper forsiktig med foten, eller at barnehagelærer Tone sier at; «Victor er veldig glad i å snurre!» Ved å holde denne korte pausen får jeg på denne måten muligheten til å inkludere initiativet til barnet som tramper forsiktig med foten ved å si; «Ja, her er det noen flere enn meg som liker å trampe, ser jeg. Da tramper vi!» Eller å plukke opp informasjonen om at Victor vil snurre, og synge et snurrevers som han liker. Dette betyr ikke at vi skal overse de barna som tar mer plass, men at vi må være bevisst på å gi plass til de barna som ikke tar fokuset på lik linje med andre barn.

August 2020, Lise Lotte

VIL DU LÆRE MER OM SANG OG MUSIKK MED BARN?

Meld deg inn i organisasjonen Musikk fra livets begynnelse så du vil få tilsendt fagbladet Ride ranke 3 ganger pr år, samt tilgang til kurs og digitale ressurser. Mer info: www.musikkfralivetsbegynnelse.no