Sang, musikk, språk og glede i barnehagen 

Det kan gjøres noen enkle grep i musikksamlingen for å styrke sangdeltagelsen til flerkulturelle barn. Her kommer mine tips til deg.

Mari Førsund er pedagogisk leder og spesialpedagog på avdeling Furukongla 2-5 år i Hof barnehage.

Tekst: Mari Førsund

 I arbeidet med minoritetsspråklige barn og barn med spesialpedagogisk tilrettelegging er musikken med på å skape et fellesskap. Dette gjøres ved at alle, uavhengig av språk eller funksjonsnivå, får delta på lik linje gjennom sang, musikk og bevegelse. Det er mye vi kan jobbe med i musikksamlingene og her skal du få innblikk i noe av det jeg gjør i Hof barnehage.

Sang i fellesskap

Musikk er mye mer enn man tror, og gjennom å bli kjent med musikk skapes det glede i øyeblikkene mellom barna. Når vi bruker musikk i dette arbeidet øver barna opp stemmen og ordforståelse, og de får felles opplevelser som skaper samhold og trivsel i lek med andre. Dette fordi for eksempel minoritetsspråklige barn synger med i sanger lenge før de begynner å samtale med barn i lek. Dette gir barna deltakelse i et fellesskap uten å ha de riktige språklige referansene, eller kunnskaper i det norske språket. Gjennom sang og musikk oppleves et fellesskap fordi alle kan delta på lik linje.

 Vi bruker instrumenter og bevegelser for å vise barna at musikk er mer enn bare sang. Ved å bruke sanger som er enkle, og melodier som er kjent fra hjemlandet, kan barna få mulighet til å vise de andre barna at musikken også finnes på deres språk. Denne utvekslingen av språk kommer alle til gode, da det er svært utviklende å lære nye lyder og nye språk. Vi kan støtte denne ordinnlæringen med bilder når vi synger, eller vi kan støtte med ord og konkreter. Ved å synge og bli kjent med barnesanger fra alle barnas hjemland økes fellesskapet i gruppa, og gleden med musikk får en annen betydning for alle.  

Ved bruk av rytmeegg går barna over fra å snakke til å synge. Rytmen setter i gang både kropp og stemme.

Lydlek i samlingsstunden

Her jobber barna med Lings lyd hvor de lytter ut og lager lyder til ulike objekter.

En typisk samlingsstund med fokus på musikk, sang, språk og glede innehar mange elementer som skaper fellesskap på tvers av minoriteter og aldre. For barn som ikke snakker eller forstår norsk på lik linje med norske barn, jobber vi med å lytte til lyden. Vi må jo oppfatte den for å kunne si den. Det gjør vi gjennom å bruke lytte-øvelser som for eksempel Lings lyd. Her er øvelsen å lytte ut hvilken lyd for eksempel brannbilen har. Den har ikke «bæbu»-lyd, men i-lyd. Vi øver i dette tilfellet på lyden ved å føre brannbilen over bordet samtidig som vi sier: iiiiii, og vi bruker et fly som vi fører opp og ned i luften mens vi sier aaaaa med dyp stemme når flyet er nede, eller lys og kraftig stemme når flyet er oppe.

I dette arbeidet kobles altså barnas lek tett til selve språkinnlæringen og lydformingen. Lyttebokser med konkreter er også et godt hjelpemiddel for å forstå lydene, før vi begynner å synge sammen. Enkle rim og regler er ofte utgangspunkt for det å lære seg språk, og senere kunne utvikle sangen gjennom å delta i fellesskapet ved å synge sammen. 

Plakatsanger

Vi bruker også «plakat-sanger» hvor det er bilder av ting som vi synger til enkle melodier. Det kan for eksempel være bilde av et fly, en bil, en katt og en pil. Her kan barna være forberedt på det neste ordet i sangen ved å følge med på plakaten og kunne delta med de andre i musikkleken. Det å ha et fast mønster på sangsamlingene, gir barna forutsigbarhet og gjør at de kan følge med på en god måte. Startsang og avslutningssang er alltid den samme, for da vet barna hva som kommer. Dette er med på å skape en struktur og en trygg ramme rundt musikksamlingene våre. Rytmepinner brukes ofte for å klappe stavelser eller markere start og stopp i sangen. Det å lytte ut stavelser er også et godt hjelpemiddel i språklæringen, og ved å gjøre dette med spill på rytmepinner leker vi det inn. Rytmeegg brukes for å holde rytmen når vi går fra å snakke til å synge en melodi. Da opplever vi at barna mestrer det å følge melodien og teksten på en enklere måte.   

Mari bruker ofte rytmepinner når hun jobber med barn for å klappe stavelser i ord, samt markere start og stopp i musikken.