Opplevelsen av mestring er selve nøkkelen til endring og utvikling

Ola Skaare er en “musikkpotet” og kan få det til å svinge på svært mange instrumenter. Det er imidlertid ikke egen musisering han primært jobber med eller brenner for. Det viktigste for han er at elevene han jobber med får til mest mulig selv, for det er gjennom egen musisering at utvikling virkelig skjer, sier han.

 
Tekst: Lise Lotte Berg Ågedal

Jeg møtte Ola da jeg var nyutdannet musikkterapeut, og ble svært imponert over hvordan han ved enkel tilrettelegging klarte å få en hel barnegruppe til å spille sammen. Disse barna hadde ulik grad av psykisk utviklingshemming, men spilte likevel riktige akkordtoner og holdt en stødig rytmisk puls.

- Det handler om å se hva hver enkelt er god til, og utforme et arrangement som tar utgangspunkt i elevenes styrker, forteller han.

Det er nå 13 år siden jeg jobbet med Ola, og jeg har aldri før eller siden vært borte i en som tenker akkurat som han. Innstillingen hans er at alle kan få til noe, og at det er musikklærerens oppgave å klare å se hvor langt hver enkelt elev kan nå. Denne innstillingen har han også når han jobber med mennesker som er alvorlig psykisk syke, gamle mennesker med demens eller ungdom som viser en problematisk atferd i skolen. I disse 13 årene som har gått har jeg selv vært mye inspirert av hans arbeid når jeg har jobbet med barn og unge, men nå er det på tide at enda flere får innblikk i noe av den kunnskapen han har tilegnet seg etter 30 år. 30 år «på gølvet» som musikklærer for mennesker med ulike behov. Alle disse tankene og erfaringene kan nemlig overføres til vårt arbeid med små barn.

Få elevene til å utrette mer enn de selv trodde var mulig

Skaare har spilt musikk med flere mennesker enn han klarer å telle. Etter 30 år som musikant og musikklærer har han gjort seg mange erfaringer og deler gladelig tanker om sitt arbeid. De som kjenner han, vet at han kan få de aller fleste til å utrette mer enn de selv tror de kan klare. Jeg har som kollega erfart hvordan han kan fange oppmerksomheten til barn, unge og eldre ved hjelp av enkle musikalske instruksjoner, en tydelig ledestil og glimt i øyet.

Han har møtt grupper med ungdommer som har gitt opp skolen, men klarer likevel å engasjere de til å spille sammen i band. Han har lagt til rette for musikalsk samspill mellom hundrevis av barnehagebarn (samtidig!), hvor det både var trommer, bevegelse og sang involvert. Jeg har også observert at han har klart å snu holdningen til en eldre dame med demens, og bidratt til at hun gikk fra nedstemt apati til latter og trommespill. Gleden over å spille fulgte henne også videre ifølge hennes datter som sa: - Nå har mamma begynt å pynte seg hver dag i tilfelle hun skal spille og synge i band.

Det hele kan virke ganske utrolig for oss som sitter på sidelinjen. Hvordan får han det til?  I følge Ola selv er det ikke særlig komplisert. - Hele poenget er å gi oppgaver som de mestrer, og legge til rette for at de skal gjøre mest mulig selv, forteller han.

Grunnleggende holdning til mennesker og musikk

Ola mener at absolutt alle mennesker er i stand til å få til noe musikalsk. Det handler om å se hva de kan klare og bygge videre på dette. Alle mennesker har noen ressurser. Det handler om å få disse frem og overføre disse til sang eller spill på instrumenter. – Evalueringen på om noe funker er antall smil, ler han.

Ordet «funke» gjentas stadig hos Ola. Det er viktig å gjøre noe som funker. Da Ola har jobbet mye innenfor rus og psykiatrifeltet, er han opptatt av at elevene skal oppleve umiddelbar mestring. – Disse menneskene er så vant til å feile, og ved en liten feilvurdering fra meg kan jeg gi de enda en bekreftelse på at de ikke kan, sier han. Ola velger derfor å gi musikalske oppgaver som han vet at elevene mestrer, før han justerer opp vanskelighetsgraden i takt med elevenes psykiske og ferdighetsmessige bedring. Det er jo selvsagt slik at man må tåle å øve litt for å lære nye grep på gitaren, men ønsket om å øve må bunne i mestring. Det er derfor viktig at elevene får slike verdifulle mestringsopplevelser før de opplever at de må strekke seg for å øve opp en ferdighet. Om du har mestret noe styrkes jo troen på at man kan mestre noe annet.

Når jeg spør om hvordan dette tankegodset kan overføres til barn sier han: - Prinsippet er jo nøyaktig det samme. Gjør noe som barna klarer å være med på. Det er mye bedre å jobbe lenge med hver aktivitet, og gi musikalske oppgaver som barna kan mestre og øve på, enn at man pløyer gjennom halve sangboka. Det handler om å ha en refleksjon over hva vi driver med, og sørge for at vi gjør aktiviteter som barna klarer å være med på, sier han.      

Utvikling av sosiale evner

Ola forteller at elevene (både barn, unge og voksne) utvikler sine empatiske evner ved å synge sammen med andre eller spille i band. Dette har naturligvis en sammenheng med den sosiale innretningen som et band er. - Jeg sier selvsagt ikke at vi skal øve på å vente på tur, men jeg sier at de må vente på tur fordi det er nødvendig for å kunne få til det vi skal gjøre, sier han. Det blir gjerne et felles ønske i en gruppe at musikken skal låte så godt som mulig, og dette fører ofte til at elevene blir flinke til å vise respekt for hverandre, vente på tur og selv våge å være i fokus når det er deres tur.

Musikkens kraft

Å lære å synge eller spille et instrument er med på å styrke den mentale helsen. - Dette har jeg tydelig sett når jeg har jobbet med mennesker som sliter med rusproblematikk. Hvis du skal slutte med rus, hva skal du begynne med da? Du må finne et substitutt for rusen. Da tenker jeg ikke på medisinske substitutt. Ei heller jobb, da det er veldig vanskelig å få en ny jobb som rusmisbruker. Ola forteller om betydningen av å overføre kreftene til noe mer hensiktsmessig. Kreftene som mennesket tidligere har brukt for å få tak i rus. En elev sa til han en gang at - Dette er den første gangen jeg har hatt et kick uten rus. Musikken kan få denne rollen og fylle tomrommet etter rusen. Det handler om å fylle dagene med noe annet, når du ikke lenger skal fokusere på rusen. Da må du ha noen sterke krefter. Musikken kan være et slikt sterkt uttrykk som kan få den rollen. De fleste rusmisbrukere blir sett på som en kostnad og et problem, det å få oppmerksomhet på en positiv handling som utenforstående setter pris på, det virker sterkt.

Musikalsk mestring kan fremme selvtillit og trygghet

Ola forteller om sitt arbeid med unge voksne som har ulike former for psykiske vansker. Fellesnevneren er at de har et stort behov for å styrke troen på seg selv og sine egne evner, da selvbildet er skjørt og uroen stor. Han forteller om hvordan mestring på ett felt i livet kan styrke selvtilliten og føre til at også andre sider av livet kan mestres bedre. - Jeg ser at elever som har utviklet seg og lært seg nye ting musikalsk, plutselig klarer å ta bussen selv, uten å være avhengig av assistent. Du ser at du kan mestre å for eksempel ta bussen alene når du tross alt mestrer å spille i band med andre, eller har opplevd styrke ved at du har lært en akkordrekke på gitar, forteller han. Det er altså mulig å bruke musikk til å bygge opp menneskers selvtillit og selvbilde. – Det er jo slik at mange mennesker med psykisk utviklingshemming eller psykiske lidelser opplever at andre mennesker kan mer enn dem. Jeg er imidlertid ikke fokusert på hva de ikke får til, men fokuserer heller på styrkene deres, sier han. Alle kan nemlig få til noe musikalsk, og noen kan oppleve stor utvikling, dersom de blir fulgt opp på en god måte. Under samtalen vår forteller Ola om en helt vanlig dag på jobben, i møte med en ny elev som skal spille musikk. Eleven har psykiske vansker og rusproblemer. Ola har på forhånd fått vite at eleven har et stort ønske om å lære noen grep på gitaren:

Overført til oss som jobber med små barn viser dette hvor viktig det er å gi oppgaver som vi vet at barna mestrer, spesielt i de første møtene når vi får inn nye barn i gruppa, eller når vi møter ei gruppe for første gang. Barna skal få en opplevelse av at «ja, dette klarer jeg» i sitt første møte med deg og musikkundervisningen. For å ivareta barnas motivasjon for videre deltagelse er det naturligvis viktig å gradvis øke vanskelighetsgraden, men poenget er å alltid ta utgangspunkt i det barna er gode til.

Musikkprosjekt med 500 5-åringer (!!!)

I 2010 var det Norge som skulle holde den internasjonale finalen i melodi grand prix på Fornebu arena. I den forbindelse var det en folkefest hvor blant annet barn skulle få delta med sang, dans og spill. Det var satt opp et rosa telt på nesten 1000 kvadratmeter på Fornebu hvor totalt 500 5-åringer skulle få være med på å synge og spille. – Vi øvde med 100 barn i slengen, ler Ola. Repertoaret var alle vinnerlåtene til Norge og In my dreams av Wig wam.

Ola lagde et arrangement for 6 blåsere og utformet et potpurri. Barna lærte seg å spille trommer, hvor de største barna brukte vanndunker med trekk på. Barna lagde sine egne trommetrekk og brukte grand prix-fargene som var det året. - De minste barna spilte på trommer som var laget av mindre spylekanner (til bil), ellers ville du bare sett hårtustene deres, ler han. Selve arrangementet hadde en varighet på totalt 15 minutter og involverte også fire danser. Bevegelsene var svært enkle slik at alle de 500 barna skulle mestre å delta fra start til slutt. - Hele teltet var fullt av 5-åringer som gjorde akkurat det samme. Det sluttet med Nocturne av Secret Garden. Da skulle de legge seg ned på gulvet for å slappe av.

Poenget er å gjøre noe i praksis som de føler at de får til, forteller han. Ola er opptatt av at vi ikke skal lete etter begrensninger om vi for eksempel har noen barn i barnehagen med psykisk utviklingshemming eller barn med omfattende konsentrasjonsvansker. - Du skal tenne barna, og da må du stole på deg selv og din magefølelse. Det handler i stor grad om å tørre å hive seg ut i det uforutsigbare. Du har en plan, men denne må du stadig endre på om du ser at noe ikke fungerer. I et stort fellesprosjekt som dette, var jo litt av poenget at alle skulle gjøre det samme, og da ble løsningen å legge opp til såpass enkle bevegelser og såpass enkelt samspill at alle ville mestre å delta uansett, forteller Ola. Det må legges til at alle barna fikk øve mye på egenhånd i barnehagene ut fra innspillinger som Ola hadde satt sammen og sendt til dem. De lagde sine egne trommer og ble godt kjent med materialet før alt skulle settes sammen i det store teltet.

Bokprosjekt

Ola jobber nå med et bokprosjekt. – Det blir en slags hakkespettbok. En praktisk bok som man kan ha med seg i veska, som omhandler mange ulike situasjoner med elever, og som man kan bruke i mange ulike sammenhenger. Målet mitt er at studenter og andre skal være bedre rustet når de kommer i en situasjon hvor de selv skal undervise, forteller han. Det er nemlig ganske mange situasjoner man møter som er sammenlignbare, og denne boka vil derfor illustrere utfordringer og løsninger knyttet til forskjellige elevgrupper med ulike behov. - Jeg vil berøre flest mulige utfordringer du kan få i det praktiske arbeidet, forteller han.

I denne boka vil du kunne lese om funksjonelt samspill og for eksempel lære om hvordan barn kan spille 3-takt på en enkel måte. Dersom de skal spille 3-takt på en eller to trommer, blir oppgaven langt vanskeligere enn om de får tre trommer plassert rett etter hverandre. Da skal jo bare alle trommene berøres én gang hver, fra høyre til venstre, og dette skal gjentas helt til sangen er ferdig. En slik enkel tilpasning vil legge til rette for umiddelbar mestring. Det fungerer fordi det er visuelt oversiktlig og enkelt. Alle tipsene i boka har vokst ut fra reelle situasjoner hvor Ola har lett etter praktiske gode løsninger for elevene sine.

-Musikk kan være middel for noen og selve målet for andre. Jeg blir ganske fornøyd når jeg kan bidra til å gjøre verden bedre for ganske mange mennesker gjennom musikk, forteller han.

 OM Ola Skaare

• Daglig leder PANUA (Panua.no) på Vettre Gård i Asker. Der er det musikkundervisning for mennesker med utviklingshemming og mennesker innenfor psykisk helse.

• Musikklærer på «Smia», spesialavdeling på Vollen ungdomsskole, og ved Asker kulturskole.

Gjennom eget foretak: (Skaare Musikk)

• Musikalsk leder for kulturhuset EKKO i Fredrikstad. (for ca. 80 elever med psykisk utviklingshemming)

• Driver et ukentlig musikktilbud på «Manifestsenteret» i Røyken. For ROP – pasienter (rus og psykiatri

• Driver et ukentlig musikktilbud på Borger AS. (Et botilbud for voksne innen psykiatri).

• Foreleser årlig på Barratt Dues musikkinstitutt i Oslo, og har forelest på musikkhøyskolen i Malmø, «CELAEE» (en internasjonal spes. Ped. - konferanse i Havanna), på universitet i Santo Domingo, lærerutdanningen i Alicante.

• Har bygget opp aktiviteter for utviklingshemmede i alle de 14 provinsene på Cuba i samarbeid med det cubanske utdanningsdepartementet, bygget opp et dagtilbud basert på musikk og teater utenfor Malmø i Skåne, samt diverse kurs / workshops / prosjekter i Norge siden 1990.

• Musikalsk ansvarlig i Dissimilis fra 1991 – 2008. Har laget «Alternativt notesystem basert på farger og tall» (1990) som er oversatt til engelsk, tysk og spansk, samt konstruert spesialinstrumenter som 2-strengs bass og 4-strengs gitar.

• Initiativtaker og nestleder i kulturorganisasjonen Pascal Norge. (Pascalnorge.no).

Kontaktinformasjon: Skaaremusikk@runbox.no