Luciafeiring for liten og stor

Luciadagen, den 13. desember, er en festdag for lyset og den hellige Lucia. Dette er en dag mange barnehagebarn gleder seg til, hvor både ansatte og barn forbereder seg med baking, pynting, kostymer og sang.

Tekst: Lise Lotte Ågedal

Lucia-morgen

Ringeklokka ringer tidligere enn den pleier. Småjentene skal gjøre seg klare til Lucia-markering i barnehagen, hvor vi alle skal være på plass innen kl 07.30, ferdig pyntet. Klokka 6 kaver vi oss ut av sengen og slår på lyset utenfor barnerommene. Det tar ikke lang tid før barna hopper ut av sengene sine og ivrig finner frem antrekket vi har lagt frem kvelden i forveien. Jeg dobbeltsjekker oppmøtetid på informasjonsarket fra barnehagen, for det var 07.30 vi skulle være der, ikke sant? Tidspunktet stemmer, men jeg hadde visst oversett at barnehagen har begynt med utendørs Lucia-tog …

Endring i planene

Disse hvite kjolene er viktige for 3- og 4-åringen. De har gledet seg mye til å ha de på seg i barnehagen for å være ekte «Lucia-jenter». På informasjonsarket ser jeg nå at de skal ha Lucia-antrekket utenpå ull, fleece og bobledress. Disse kjolene er unektelig for små til det. Her blir gode råd dyre. Det er jo slik at forventninger som brytes kan gjøre livet litt vanskelig her og nå, spesielt når ny informasjon kommer tidlig på morgenen, vi har dårlig tid, og når du har med små barn å gjøre. Løsningen ble derfor å kjøre på med kjolene innerst, slik de forventet. Deretter tok vi på ytterklær som vanlig, slik de også forventet. Rett før avreise serverte vi den gledelige overraskelsen; Vi skulle sannelig pimpe opp dressene også, slik at de fikk «Lucia-dresser». – Skal vi ha kjole utenpå dressen også, smilte 4-åringen. – Ja det skal vi, bekreftet jeg. Utfordringen er at kjoler som skal være utenpå mange lag med klær må være store, og om vi skal få bredden på plagget følger jo gjerne lengden med. Jeg hadde jo noen kjoler selv som de kunne lånt, men det sier seg selv at det ville blitt utfordrende om to små skulle gått rundt med disse. Kjolene ville nok også blitt litt preget av en slik behandling. Løsningen var å tre på pappas slappe hvite t-skjorter på utsiden av dressene, og stusse kanten nederst ved å klippe av 30 centimeter. Jentene var lett skeptiske da de så seg selv i speilet, iført pappas nuppete t-skjorter over store utedresser, men med et lite glitterbånd i livet var mye gjort. Vi kom oss helskinnet til barnehagen og rakk dagens viktigste møte.

Lucia-feiring i barnehagen

Da vi kom inn i barnehagen, så vi at samtlige barn hadde pyntet hodet. Dette hadde også gått oss hus forbi, og vi ante en begynnende ugrei stemning hos våre håpefulle. Far var heldigvis rask til å finne noen høye hatter i barnehagen som var pyntet med stjerner og glitter. Han snappet tak i disse og presset de over jentenes luer rett før Lucia-toget skulle starte. Stjernegutt-lue og Lucia-kjole ble en god løsning.

En av de ansatte foran i toget begynte å synge; Svart seeeenker natten seg, i staaaall og stuuue …  og vi begynte å gå rundt barnehagen. Ettersom toget ble ganske langt, var det ikke så lett å synge sangen i samme tempo; noe som gjorde det litt komisk å passere hverandre når toget beveget seg i en sløyfe. Mange av oss sang, men vi sang både i ulike tonearter og ulike tempo, noe som egentlig ikke er så farlig. Poenget er jo å møtes og skape en god ramme for feiringen som barna skal ha sammen med ansatte og foresatte. Jeg har likevel, i løpet av mine 13 år som mor til fire barn, gjort meg noen tanker om selve den musiske rammen rundt Lucia-feiringen som jeg ønsker å dele, for finnes det noe vi kan gjøre for at sangen skal fungere enda bedre?

Den gode allsangen

Før jeg går inn på mine tanker omkring fellessang i barnehagen, vil jeg understreke at det viktigste vi kan gjøre er å synge sammen med barna, med den stemmen vi har. Sangen i barnehagen handler i all hovedsak om fellesskapet og mindre om prestasjon. Det er imidlertid noen enkle triks man kan ta med seg om man ønsker at Lucia-sangen skal klinge best mulig. Om du er interessert i dette kan du lese videre.

Hvordan starte sangen

I allsang-sammenheng er jeg en stor tilhenger av at noen bare starter å synge, og at resten henger seg på. Dette er jo en fin måte å igangsette en fellessang på, spesielt om den som starter å synge gjør dette med overbevisning. Det betyr at man bestemmer seg for å starte, og synger høyt og tydelig. Jeg pleier å si; «ikke tell til tre før dere synger», men akkurat i dette tilfellet er det helt OK å telle til tre ettersom Lucia-sangen går i tre-takt. Om du teller til tre, er det imidlertid fint om du teller i det tempoet du ønsker å synge i, samt at du gir alle tonen dere skal starte på. Om dette ikke gjøres, vil det nok oppstå et virvar av toner hvor både personal, foreldre og barn blir usikre på hvor man skal legge seg melodisk. Det blir nærmest som et lotteri, at man bare synger en tilfeldig tone og krysser fingrene for at de andre ligger i nærheten. Det enkleste er derfor ofte det beste i slike sammenhenger, altså at en i personalet, høyt og tydelig, begynner å synge, uten noe spesielt forvarsel. Det gir oss den informasjonen vi trenger for å kunne koble oss på og synge med, for med en tydelig forsanger oppfatter vi både tone og takt.

Barnevennlig toneleie

Barn har kortere stemmebånd enn voksne og synger av den grunn lysere enn hva vi gjør. Jeg har per dags dato aldri opplevd at Lucia-sangen har blitt sunget i et barnevennlig leie. Dette blir kanskje spesielt tydelig på samlinger som Lucia, som naturligvis foregår tidlig på morgenen. Det er naturlig for de aller fleste av oss å synge litt mørkere tidlig på morgenen, og denne sangen starter på en utgangstone som er lysere enn mange av de kommende tonene. Den går faktisk overraskende langt ned etter at utgangstonen er satt. I den tredje, femte og syvende takten beveger vi oss nedover og nedover, og om vi da har begynt å synge i et leie som er noe mørkt, beveger sangen seg videre til toner som selv voksne kan ha problemer med å treffe. Når vi som voksne legger oss for mørkt, løser gjerne barna dette på følgende måte; de synger enten melodien en kvint/kvart unna (de synger gjerne sangen parallelt i en annen toneart), de blir med på de tonene de klarer, eller så dropper de å synge. Et tips her er å for eksempel starte sangen på tonen F (Bb-dur). Da synger man i et leie som er ålreit for både voksne og barn. Bruk gjerne en klangstav eller et annet instrument som kan gi deg tonen før du starter.

Sangtempo

Fordelen med Lucia-sangen er at vi vanligvis synger den sakte. Den passer jo til det, da den er en rolig vise. Det å synge sakte er svært gunstig om man skal synge sammen med barn, for det er lettere å forme lyder og ord som går i et rolig lydforløp sammenlignet med om man skal synge raskere. Dette er spesielt tydelig hos barn som har ulike former for språkvansker, barn som ikke kan norsk eller hos barn som ikke har tilegnet seg mange lyder i talespråket, som små barn. Det er også et poeng at sangen går sakte når dere øver på den i forkant, for da kan barna i større grad lytte ut ordlydene dere synger, for senere å uttale disse selv gjennom sang. Ikke vær redd for gjentagelse, for barn liker (som oss voksne) å mestre, hvor sangdeltagelsen deres vil øke for hver gjentagelse dere legger inn. I innøvings-perioden kan dere også jobbe med noe vi kaller for verbal prompting. Dette innebærer at du stopper å synge når barna gjør det, hvor du legger den neste lyden i det neste ordet og slik hjelper barna med å delta videre i sangen. Sangen går altså ikke videre før barna synger, men du guider dem videre i sangen ved å synge (og ligge på) den neste lyden som kommer. Alternativ kan du synge det neste ordet i sangen veldig sakte dersom barna slutter å synge. Dette fungerer ofte godt om målet er å hente inn barna igjen til videre sang.

Gi gass

Når voksne synger ut og ikke holder igjen, ja da smitter det naturligvis over på barna. Syng ut og legg på litt trykk (volum). Det er selvsagt lettere å gjøre dette om personalet går sammen, slik at man ikke blir stående alene og føle at man blir solisten i gruppa. Om alle synger ut med litt kraft blir det sving over allsangen, som vil føre til en morsommere opplevelse for alle sammen. Det er også lettere å synge i samme takt om alle voksne og barn synger såpass ut at det er mulig å høre hverandre.

En siste ting …. Syng gjerne sangen mange ganger på selve Lucia-dagen! Målet er ikke å bli fort ferdig for å kunne spise Lussekatter. Opplevelsen av å gå sammen og synge kan gjerne vare litt, og for hver gjennomgang vil dere nok oppleve mer sang, fra både liten og stor.