Julesangene som skaper den gode julestemningen for liten og stor

Det nærmer seg jul, og jeg leter etter den gode julestemningen. I juletradisjonene våre ligger det en sangskatt som gjerne trekkes frem hvert eneste år. Hva er det med disse sangene som setter oss i julestemning?

Tekst: Lise Lotte Berg Ågedal
Bilder: Krafttak for sang

Mange mennesker har ønsket å dele sine sangpreferanser, og de forteller gladelig om hvorfor enkelte julesanger fremmer den virkelig gode julefølelsen. En kvinne i 40-årene forteller:

Da fattern i huset (kjent i heimen som tenoren Pavarotti) satte på Jussi og «O Helga natt», DA var det jul. Jeg får frysninger! Jeg får også julestemning av Sissel Kyrkjebø og hennes «Glade jul», spesielt den høye tonen når hun synger «toooooner julenatt her ned» etter en vakker modulering i siste vers. Ellers er «Deilig er jorden» viktig for julestemningen. Da farmor ble dement, og ikke husket hvem vi var lenger, reiste hun seg opp og sang nettopp alle de tre versene fra den salmen. Noen ting sitter bare. Slekt skal følge slekters gang.

At eldre med demens kan synge gamle julesanger, understrekes av en pensjonert helsearbeider. - Mange eldre får opp gode juleminner fra barndommen når de hører de gamle julesangene som Glade jul og Deilig er den himmel blå. Disse sangene ble jo sunget hver eneste jul da de vokste opp, både på skolen og i hjemmet, sier hun. Om man blir dement kan slike sanger likevel være lagret i minnet og komme frem i sin fulle form. Dette kan igjen forløse minner og føre til at julestemningen vekkes til live.

Fine og enkle melodier

Sangen Vi tenner våre lykter er en favoritt hos mange. En sangglad sykepleier mener sangen har en enkel og nydelig melodi.
- Sangen minner meg om barndommen, og da blir jeg ekstra nostalgisk når barn fremfører denne sangen. Teksten beskriver det jo så godt. Vi får en glede ved den første snøen, for da kan vi ake og lage snølykter, smiler hun.

Vi tenner våre lykter handler om de enkle gledene i vinterhalvåret som kan bety så veldig mye, spesielt for små barn. Når landskapet dekkes med hvit nysnø, får leken en ny form. Det går an å lage skulpturer, og vi kan boltre oss ute på andre måter. Sangen handler om leken i sin enkle pure form. Vi trekker kjelken opp på en diger bakketopp og suser av sted langt ut på jordet. Dette gjentar vi mange ganger, mens vi ler små og store. Deretter tenner vi lyktene fordi det mørkner, og så skal de lyse helt til kvelden sier god natt. Her er det lite julestress å spore, bare glede over å kunne leke sammen ute i det fine vinterlandskapet.

Samhold og kjærlighet til barnet

En kvinne i slutten av 20-årene mener at Julekveldsvisa kan bidra til den gode julestemningen, men da er det viktig å synge alle versene. – Denne sangen evner å knytte Jesu fødsel opp mot en nær, ekte, familiær norsk julekveld. Dette blir gjort på ekte Prøysenvis med hans dialekt og julehygge. Hun mener videre at sangen skaper visuelle bilder, og at den er både nær og fjern på samme tid. - Det vakreste er kanskje kjærligheten til barnet som virkelig kommer frem i denne sangen, smiler hun. Hun støttes av mange andre som mener at Prøysen er selve symbolet på den gamle, gode norske julestemningen.

Vi synger og beveger oss sammen

En kvinne i 60-årene forteller at hun har et helt spesielt forhold til Å jul med din glede. - Det er noe med den samlende teksten, og at vi synger og beveger oss sammen, sier hun. Ja, det er noe bejaende og positivt ved denne sangen. «Vi klapper i hendene, vi synger og vi ler, så gladelig så gladelig», eller som jeg trodde det var da jeg var barn «så glad er vi, så glad er vi». Det var jo nettopp slik det føltes, der jeg som 6-åring gikk rundt juletreet sammen med hele familien. Onkel Ove skulle alltid finne på noe rart som liksom ikke passet inn, hvor min mor og tantene mine lo litt sånn overbærende hver gang. Det er vel noe med disse tradisjonelle julesangene som vekker noe i oss, noe barnlig og lekent. Måten vi synger julesangene på, går jo gjerne også i arv. Jeg kjenner i alle fall at det bor en liten onkel Ove i meg, når jeg går rundt juletreet i dag med mine egne barn.

 En mann i 80-årene sier seg enig i at samlende sanger med tilhørende bevegelser gir den gode julestemningen. – Så går vi rundt om en enebærbusk! Den er min favoritt. Her kan alle vaske klær, vaske gulv og stryke tøy sammen, og så ender det hele opp med at vi går hjem fra kirken for å rekke selve julefeiringen, ler han.

Sangene du bare blir glad av

En trommeslager trekker frem På låven sitter nissen som sin favoritt. – Det er bare noe med tempoet og livligheten i sangen som gjør at jeg blir glad av å høre den, sier han.  To mødre forteller at sangen minner om juletrefester, hvor barna går rundt juletreet og venter på godteposer fra nissen som gjemmer seg et eller annet sted i lokalet. Det ligger altså en liten spenning her, for hvor er nissen? Vi synger det siste verset ekstra kraftig og hopper i samlet flokk; «For nissefar han er en liten hissigpropp, og med sin kropp han gjør et HOPP!» De minste barna er på armen til mor eller far og frydes over å bli kastet lett opp i lufta, mens de større barna kanskje konkurrerer om hvem som kan hoppe høyest, og så har du onkel Ove da som selvsagt hopper så høyt at han sklir og lander rett på rumpa.

Noen forteller også om juleminner som knyttes til filmer de har sett i adventstiden, og en kvinne trekker spesielt frem Carol of the bells når hun skal fortelle om sin favorittsang; – Denne sangen minner meg om filmen «Alene hjemme», når Kevin må løpe hjem for å sette opp feller for tyvene. Ingen ting er bedre enn når barn tar rotta på slemme voksne liksom, ler hun.

En kulturarbeider trekker frem historiefortellingen som et viktig element. – All I want for christimas is my two front teeth er min soleklare favoritt, jeg elsker at sangen formidler en hel fortelling, forteller hun.

Sanger, lukt og minner

Juletiden forbindes gjerne med bestemte dufter, som lukten fra klementiner, pepperkaker, gløgg, ribbe, pinnekjøtt eller juletreet i stua. Noen kobler også julesanger til bestemte dufter; - Det kimer nå til julefest gir meg julestemning. Ikke fordi jeg sang den så mye som barn, men fordi den minner meg om min far som spilte den på husorgelet vårt. Jeg kjenner lukten av treverk og høvelspon, når jeg hører den vakre melodien. Faren min jobbet med treverk på ulike måter og luktet alltid varmt treverk. Det ble nesten høytid når han kom inn om kvelden og spilte julesanger i all sin enkelhet.

 En annen forteller om julefeiringene og duftene hjemme hos mormor; - Det kimer nu til julefest med Sølvguttene på NRK TV kl 17 gir meg julestemning. Når jeg hører den i dag, kjenner jeg fortsatt lukten fra parafinovnen, grantreet og svineribben. Jeg husker også den spente følelsen jeg hadde da jeg studerte alle pakkene under juletreet. En annen forteller at julestemningen kommer med Du grønne, glitrende tre, God dag. – Med en gang jeg hører de første verselinjene er jeg rett tilbake til juletrefestene som barn. Jeg tror det handler om en stemning og en forventning, om lydene, luktene, lysene og varmen.

Julesangene som minnesmerker

Julesanger som betyr noe for oss kobles gjerne til minner. Disse sangene har blitt spilt og sunget år etter år, kanskje i gjentagende situasjoner. En musikkterapeut forteller at Stille natt gir henne en god julefølelse. – Da jeg var barn lyttet vi til denne sangen på kassett mens vi pakket inn julegaver eller hadde juleverksted. Sangen minner meg om kreativitets-langbordet vi hadde i stua vår gjennom hele desember.

 En annen mimrer også tilbake til sin egen barndom; – Det lyser i stille grender gir med en sånn fin ro. Den minner meg om julen på bygda, den gode julefølelsen som kommer på julaften når alt er klart og freden kan senke seg.

 I skolene har man gjerne et repertoar som delvis gjentar seg fra år til år, og en lærer trekker frem En stjerne skinner i natt som sin favorittsang før jul. – Noe av grunnen er nok at vi synger den mye i skolen før jul, og at den er et fast innslag på julegudstjenesten, sier hun. En annen lærer legger til at hennes elever på videregående skole får julestemning av å synge introen til «Jul i svingen» som var soundtracket til deres barne-TV, mens hun selv får julestemning av å høre introen til serien «Skomakergata».

Det er imidlertid enkelte som har tolket sangtekstene svært bokstavelig i sin barndom. En pensjonert musikkterapeut mimrer tilbake; - Jeg husker seriøst at jeg var redd for å gå ut i vedskjulet vårt om vinteren for å hente ved, sånn i tilfelle det hadde dalt ned engler der.

Vi har alle våre favoritter og våre minner knyttet til julemusikk, og det er tydelig at mange settes i julestemning når de får høre julesangene fra barndommen.

En riktig god og sangglad jul ønskes dere alle!