Julemusikk i den flerkulturelle barnehagen

Som lærer har jeg kjent på en liten uro mange ganger når det gjelder valg av julesanger. Er det greit å synge kristne julesanger som en del av barnehagens eller skolens pedagogiske aktivitet, når vi har barn i gruppa med en annen religiøs tilknytning?

Tekst: Lise Lotte Ågedal 

Nå tennes tusen julelys
Det stråler rundt vår jord
Og himlens stjerner blinker ned
Til liten og til stor

Denne tradisjonelle, opprinnelig svenske julesangen, starter med et forholdsvis religionsnøytralt vers. Vi synger om julelys og stjernene på himmelen som blinker. Det andre verset ser litt annerledes ut:

Og over by og land i kveld
Går julens glade bud
Om han som fødtes i en stall
Vår Frelser og vår Gud

Spørsmålet mitt er hvor grensen går for hvilket religiøst materiale vi bruker i barnehagen? Den årlige krybbevandringen er et frivillig tilbud, hvor foreldre som ønsker det kan holde barnet borte fra denne religiøse aktiviteten. Sangene vi synger i samlingsstunden blir noe annet, for her skal alle barna delta. Som en ikke-troende norsk kvinne, kan jeg faktisk kjenne på følelsene selv også. At det kan oppleves underlig å synge om «vår Herre, vår Frelser og vår Gud». Forskjellen er at jeg har vokst opp i det norske samfunnet, og at disse sangene har blitt en del av min kulturarv og min feiring av jul. Disse sangene handler om noe annet enn religion for meg. De handler om høytid, spenning, forventning, fellesskap og familie.

Opplevelsen ville kanskje vært annerledes om jeg ikke hadde vokst opp i Norge, og flyttet hit som voksen med en annen kulturell og religiøs tilknytning. Ville jeg da synes det var ukomplisert om barna mine sang om «Vår Herre» som en del av barnehagens pedagogiske virksomhet? Jeg vet faktisk ikke. Situasjonen er for meg vanskelig å sette meg inn i, nettopp fordi religion ikke har noen plass i min hverdag. Jeg kan derimot forsøke å sette meg inn i en slik situasjon, og ser at mange dilemmaer sannsynligvis vil dukke opp. Som mor vil jeg at mine barn skal være en del av barnegruppa i barnehagen, og at de skal få være med på de samme aktivitetene som resten av gruppa. Jeg vil anta at de aller fleste foreldre tenker slik, - at utenforskap for våre barn er noe av det verste vi kan tenke oss. Da er det vel best at alle som går i barnehagen kan være med på de samme aktivitetene?

Det viktige foreldresamarbeidet

Dialogen med foreldregruppa i barnehagen er selvsagt av betydning her. Ved å snakke om dette kan du som barnehagelærer få innblikk i hvordan foreldrene stiller seg til saken, og hvilke hensyn du eventuelt må ta. Jeg ser samtidig at en åpen refleksjon rundt temaet på et felles foreldremøte kan skape mer skade enn nytte. Temaet kan sette i gang store følelser, både hos dem som mener at det er viktig at barna synger de tradisjonelle, kristne julesalmene, og hos dem som opplever dette som feilslått praksis.

Det finnes imidlertid julesanger som ikke har noe religiøst budskap. Det er sanger som God jul av Maj Britt Andersen, Vi tenner våre lykter, La det snø, Julenissen kommer i kveld, Musevisa, eller På låven sitter nissen. Du kan også velge ut enkelte vers fra de mer tradisjonelle kristne julesangene, og hoppe over vers som kan være problematiske med hensyn til religiøst innhold.

Velge ut enkelte vers

Førsteamanuensis Katrine Giæver ved OsloMet har mange års erfaring som førskolelærer på Grünerløkka. – Dette er jo mange år siden, men den gangen var det stort sett majoritetsnorske ikke-troende foreldre som reagerte på forkynnelse av kristent innhold i barnehagen. Jeg tenker at sang er lekpreget, og at det derfor er noe «ufarlig» sammenlignet med det talte ord. Det er mer forkynnende å si at «det var slik Gud skapte verden», enn å synge om et barn fra Betlehem. Det siste blir mer som et eventyr for de som ikke allerede tror på det, smiler hun. Katrine er samtidig opptatt av at vi ikke skal legge lokk på eller dysse ned det religiøse budskapet vi jobber med i barnehagen. - Foreldrene skal ikke lures til å tro at Lucia og andre religiøse markeringer ikke er religiøst betinget, når de nettopp er det, understreker hun.

Katrine mimrer tilbake til livet som barnehagelærer og forteller om hvordan de kuttet ut enkelte vers i de kristne, tradisjonelle julesangene. Ved for eksempel «Nå tennes tusen julelys» (nevnt over) hoppet de bare elegant over vers nummer 2, og sang de resterende versene som handler om kjærlighet, fred og medmenneskelighet. Dette er verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og som er forankret i menneskerettighetene. I rammeplanen står det at:

Barnehagen skal synliggjøre variasjoner i verdier, religion og livssyn. Det skal være plass for en åndelig dimensjon i barnehagen som må brukes som utgangspunkt for dialog og respekt for mangfold.

Ved at vi kan ha en åndelig dimensjon betyr det at vi kan synge sanger med et kristent innhold, mens «respekt for mangfold» nettopp viser til at vi skal ta hensyn til ulike barns kulturelle og religiøse tilknytning. Det står også i rammeplanen at vi skal formidle kristendommen, samtidig som vi skal romme mangfoldet. - Det er et ganske potent tema, og de fleste har nok valgt å dysse det litt ned, sier Katrine.

Ved å kutte ut enkelte vers som har et sterkt religiøst preg unngår man å støte noen, men kritikerne til en slik praksis vil kanskje trekke frem at dette kan gå ut over videreføringen av vår kulturarv? Om vi ikke synger kristne julesanger i sin tradisjonelle form, hva vil da skje når barna begynner på skolen? Har vi frarøvet de viktig kunnskap som det forventes at de kan som skolestartere?

Julesanger i skolen

Ingrid Christine Best har jobbet i 15 år som lærer og har både sett og utført ulike varianter når det kommer til julesanger. Fra et kulturarvperspektiv synes hun det er viktig å bevare de litt eldre, kristne sangene som man har hatt som tradisjon å synge i førjulstiden. - Men å synge at «Jesus er vår herre» blir helt feil for mange med en annen religiøs bakgrunn, understreker hun. – Siden religion er noe foresatte velger for barnet, synes jeg det blir feil at barnehager og skoler skal utfordre dette synet. Dessuten skal alle bli respektert ut fra tro. I mitt arbeid i skolen velger jeg derfor religionsnøytrale julesanger nå i adventstiden, sier hun. Ingrid forteller at kirkebesøk ofte gjennomføres som en del av førjulstradisjonene i skolen. På skolen hvor hun jobber er de aller fleste barn med, uavhengig av tro. – Med denne gruppen øver vi også på julesalmer, slik at elevene kan være med på å synge i kirken når vi er der, sier hun. Den gruppa som ikke skal være med i kirken er ikke med på disse øvelsene, men får et likeverdig tilbud i øvetiden ved å synge livssynsnøytrale julesanger.

Om dette hadde vært en paneldebatt ville antagelig samtalen blitt svært opphetet. Temaet er nok noe underkommunisert, - kanskje nettopp fordi det er litt sårt, og fordi det setter følelser i sving, både for de som vil unngå et kristent fokus i barnehagen, og for de som mener at det er viktig å videreføre disse sangene i sin fulle form. I eksempelet fra barnehagen på Grünerløkka, hvor personalet valgte å kutte ett vers i en julesang for å unngå å støte noen, har de satt opplevelse av samhold og glede foran innlæringen av en komplett sangtekst. En slik praksis motvirker utenforskap, da alle barn, uansett religiøs tilknytning, vil kjenne seg igjen i våre felles verdier som er fred, kjærlighet og medmenneskelighet.