Ta med joiken inn i barnehagen!

Jobber du i en norsk barnehage kan det hende du tenker: «Men vi har jo ingen samiske barn i vår barnehage. Så vi kan, eller trenger ikke, bruke dette materialet.» Til det har jeg to gode argumenter for at du kan, og bør gjøre nettopp det.

Tekst: Laila Totsås

Det kan forekomme at du har barn i barnehagen som har samiske røtter uten å vite om det, eller tilknytning til den samiske kulturen uten at det blir snakket høyt om. Om det ikke forekommer, gjør du uansett en stor forskjell i samfunnet ved å tydeliggjøre en kultur som lenge har vært undertrykt og under hard påkjenning. Kanskje kan du benytte anledningen til å bli kjent med noe nytt og få en spennende opplevelse sammen med barna! På alle plan i samfunnet må vi jobbe for inkludering og forståelse for andre kulturer. Om du øker både din egen og barnas kunnskap om samisk kultur, tror jeg vi allerede har kommet godt på vei med å jobbe oss fram til et mer åpent og fargerikt samfunn.

Lytteeksempel nederst i artikkelen:
Vindguden Biegkeålmaj (noter og lydfil).

Hva bør man vite før man går i gang?

For å nærme seg en kultur man ikke har mye kjennskap til fra før, er selvfølgelig den beste framgangsmåten å ta kontakt med noen som lever og er en aktiv del av denne kulturen. Dette kan gjerne være noen i nærmiljøet. Finnes det noe samisk kultursenter, museer eller foreninger i nærheten? Er det reindrift i ditt nærmiljø? Bor det noen aktive joikere i nærheten? Mulighetene er mange for å undersøke hva som finnes i ditt nærmiljø.

Er det vanskelig å oppdrive personer som er villige til å dele, så bruk lytte-eksempler! Joik har tradisjonelt blitt overført fra generasjon til generasjon ved at barna har hørt de voksne og eldre joike, og på den måten lært joik like naturlig som de lærer talespråket. I dag er det et fåtall som føler de behersker joik, og enda færre som bruker det i dagliglivet. Derfor er det viktig at barna får kjennskap til joik også via barnehager og skoler. Lytt gjerne til innspillinger av joik i musikkstunden. Musikkeksemplene kan være tradisjonelle opptak, eller moderne popmusikk som bruker joik eller samiske elementer i sin musikk. Det finnes mange fine unge samiske artister som har fengende musikk og kan være gode forbilder for barna.

Joikens natur

Joik regnes som en av Europas eldste vokaltradisjoner, og har tradisjonelt vært samenes måte å beskrive blant annet steder, dyr, naturfenomener og personer ved hjelp av stemmen. Joiken baserer seg på en naturlig stemmebruk, og hensikten med hva du joiker er ofte like viktig som hvordan du joiker. Joik handler ikke hovedsakelig om å underholde eller oppnå en bestemt klang. Det handler snarere om å komme i kontakt med det/den du joiker ved å bruke din egen unike stemme. Joiken kan også være en måte å huske på, eller minnes og hedre noe/noen på. Joiken og den samiske kulturen har vært omstridt opp igjennom tidene, og dessverre har det samiske folket gått gjennom en hard fornorskningprosess gjennom flere generasjoner. Dette har igjen ført til at mye er mistet, mye er blitt skambelagt og mye er blitt skjult. Det finnes mange gode artikler og litteratur om samisk historie og fornorskningspolitikk, så jeg anbefaler å lese mer om dette for å få en bedre forståelse av hvorfor man kan oppleve at den samiske kulturen fortsatt er sårbar den dag i dag.

Vi skal her se nærmere på hva som kjennetegner vokalsjangeren joik. Det finnes mange meninger om hva som er «rett og feil» måte å joike på. Joiken har vært en muntlig tradisjon og variasjonene er derfor store fra område til område. Uansett hva man måtte mene om hvordan en joik skal høres ut, har vi noen grunntrekk vi kan se nærmere på for å få en litt større forståelse for hva joik er, og hvordan du selv kan lære deg å joike.

Livets sirkel i din egen stemme

Visste du at en tradisjonell joik er sirkulær? Selv om den som oftest er bygd opp av en A- og B-del, har den altså egentlig ingen begynnelse eller slutt. Du kan i prinsippet starte og slutte hvor du vil, og puste når du vil. Det er grunnen til at man kan oppleve at tradisjonell joik ofte stopper like plutselig som den starter. Joiken beveger seg gjerne i lange linjer, kun avbrutt av pusten.

En joik joikes tradisjonelt uten noen akkordgivende instrumenter. Om tromma blir brukt, så er dette for å forsterke pulsen, skape dynamikk, eller for å bruke joikens rytmikk i trommespillet. Joiken har ofte et ganske begrenset toneomfang, fra 3 til 5 toner. De fleste joiker forholder seg bare til en grunntone, eller bedre sagt ett tonalt sentrum. Joiken svever derfor ofte utenfor det vi kaller for funksjonsakkorder. Vi er vant til at de fleste sanger er bygd opp over dette, men ikke alle joiker «passer inn» i et slikt mønster. I dag har det likevel blitt vanlig å kombinere joik, eller elementer av joik, med andre musikksjangere. Mye av dette materialet kan være lettere å lytte til i starten, om man ikke er vant til den tradisjonelle joiken.

Bruk barnets spontansang som utgangspunkt for joiken

Joik er egentlig ganske takknemlig å jobbe med sammen med barn fordi den ligger nært opp til barnas spontansang. Når barnet bryter ut i spontansang er det fordi det umiddelbart vil uttrykke noe, beskrive noe eller kommunisere noe. Dette er også en viktig essens i joik. Teksten i barnets spontansang er som regel ikke hovedfokuset. Den kan være bruddstykker av en barnesang, eller enkeltord barnet allerede kan. I joiken er det også forsiktig bruk av tekst, om det i det hele tatt er noe. Barnet traller gjerne på la-la-la mens han/hun leker eller danser, for å uttrykke sin glede. I joik ligger selvfølgelig et av de samiske språkene i bunn, og derfor vil «tralle-lydene» få en litt annen klang enn den norske trallingen. Stavelsene som brukes i en joik kalles gjerne for «joikestavelser». Disse joikestavelsene er en viktig nøkkel for deg som vil lære deg å joike, eller forstå joiken.

Joikestavelser

Ikke alle joiker inneholder tekst. Om man er helt ny i joik og ikke har kjennskap til noen av de samiske språkene, er det lurt å starte med en av disse.  Hva menes her? Starte med en ordløs joik? Vær gjerne litt mer konkret her

Joikestavelser er de stavelsene vi bruker som ikke har noen spesiell betydning. Disse lydene gir deg mulighet til å forme akkurat de klangene du er ute etter, gjennom lange linjer, og som gir deg rom for å lage små variasjoner i vokal-lydene underveis. Hvilke stavelser som er mest brukt varierer fra område til område, og bygger selvfølgelig på vokallydene i de samiske språkene. I nordsamisk brukes ofte lo lu (uttales lå lo), lo le (lå le) og jo ju (jå jo). I sørsamisk område finner vi blant annet nå ja, va ja og val la. Dette er bare noen eksempler på hva som brukes. Hvordan du bruker kjeven i spent-avspent posisjon på de forskjellige vokalene er også avgjørende for om du klarer å nærme deg «joikeklangen».

Puls og rytme i joiken

Jeg vil påstå at jo nærmere du er naturen, jo enklere er det å joike. Joiken har alltid en puls og en rytme, men den er ikke alltid logisk for det vestlige musiske øret. Om man for eksempel joiker et fjell, kan fjellets fasong være vesentlig for hvordan rytmen blir, og joiken følger kanskje også «fjellets puls». Har du aldri sett dette fjellet, eller er bare fokuserer på hvilken taktart joiken har, mister man noe av det vesentlige ved joikens rytme og puls. Mange joikere kan også finne på å strekke ut enkelte toner der det måtte passe. For å øve seg på å tenke annerledes om rytme og puls, kan man prøve å beskrive en gjenstand ved hjelp av stemmen (bruk gjerne en joikestavelse du er komfortabel med). Det kan være så enkelt som en stol om du er inne, eller et tre om du er ute. Prøv å beskrive objektets fasong ved hjelp av høye og lave toner, og også om den er spiss, rund osv. Dette kan være en morsom lek å gjøre sammen med barna når man er ute på tur, eller i en samlingsstund.

Å joike mens man gjør dagligdags arbeid (for eksempel tar oppvasken) er også en bra øvelse, da faller man inn i den pulsen man arbeider i. Man kan jo tenke seg at joik har vært et godt virkemiddel for å få flyt og utholdenhet i arbeidet som skulle utføres, når man var ute i reingjerdet eller gikk lange distanser i fjellet.
Noen joiker har en enkel rytme å forstå seg på, mens andre er veldig komplekse. Om man vil lære seg en tradisjonell joik er det helt greit å først lære seg den som en melodi, og etterhvert nærme seg joike-uttrykket med de lange linjene og riktige joikestavelsene når melodien sitter.

Skap deres eget joikelandskap i musikksamlingen

Joik appellerer til fantasi og mystikk, og inviterer til å uttrykke seg på andre måter enn ved å kun sette ord på ting. Gjennom joiken kan man leve seg inn i et dyrs bevegelser og uttrykksmåter, og prøve å formidle dette gjennom stemmebruk. Man kan også skape seg et helt landskap, der man i kombinasjon med en fortelling beskriver det man ser med stemmen. Det kan være fjell og sjøer, men også traktorer, mobiltelefoner og andre hverdagslige ting. Om man har en mindre gruppe barn kan man for eksempel ha et stort felles tegneark der man tegner fjell, trær, bekker og dyr, og gir dem sin egen lille joikemelodi mens man tegner. Man behøver ikke nødvendigvis bruke tradisjonelle joiker for denne aktiviteten, her er det bare å slippe fantasien løs og skape noe i øyeblikket! Ettersom joiken baserer seg på en naturlig stemmebruk, eller ur-stemmen, trenger man heller ikke være en skolert sanger for å gå i gang. Bruk joiken til å bli kjent med din stemme, og la barna gjøre det samme.

Joik fra det sør-samiske området

Sør-Sápmi i Norge regnes fra omtrent Elgå i Hedmark i sør til Saltfjellet i nord, og er dermed et stort geografisk område. Mye av joiketradisjonen sammen med språket fra dette området, gikk tapt under en lang periode med fornorskning. Det antas at det finnes i overkant av 2000 sørsamer i Norge og Sverige, og at under halvparten av disse behersker dette språket. På Unescos liste over truede språk er sørsamisk klassifisert som et alvorlig truet språk. Derfor trenger vi alle typer engasjement for å få både språket og joiken fra sørsamisk område til å leve videre på best mulig vis.

Det finnes heldigvis noen arkivopptak av joik fra det sørsamiske området, og i noen familier har joiken greid å overleve i muntlig tradisjon fra generasjon til generasjon. Det er viktig å være bevisst på at mye av dette materialet, både i arkiver og det som er overlevert muntlig, ofte er svært personlig, - særlig personjoikene. Håpet er at sørsamiske joiker/barnesanger etter hvert presenteres til allment bruk i skattkammer.no. Dette vil bli gjort i samarbeid med kulturarbeidere innen det sørsamiske miljøet. Den første joiken vi skal se nærmere på er Vindguden (Biegkeålmaj). Dette er en tradisjonell sørsamisk joik som jeg har lært av Anna Kråik Åström.

Vindguden-Biegkeålmaj

Denne sørsamiske joiken er perfekt å bruke sammen med barna en vindfull høstdag eller stormende vinterdag! Man kan bruke naturens egne lyder til å sette stemning rundt joiken, lede barnas oppmerksomhet til naturen, og invitere barna inn til å lage vindlyder mens man presenterer joiken. Er man inne kan man også skape seg et «rom» med lyder som beskriver vinden. Du kan for eksempel bruke regnstav, «sjjjj»-lyder fra barna og trommer. Bruker dere synth, bli det ekstra stemningsfullt om man legger grunntonen i et mørkt leie som et lydteppe gjennom hele joiken. Det kan være lurt å starte svakt og gi tegn til når vinden kan øke i styrke, så den ikke tar av alt for tidlig! «Vindguden» joikes på stavelsene «ha-nå-jå». «Ha»-en kan gjerne uttales med så mye luft som mulig i starten, for å skape en hviskende vindeffekt.

Skap gjerne en historie rundt joiken! Om du har en fortelling fra før som passer er det fint. Du kan også skape en historie sammen med barna der og da.

Bruk gjerne stavelsene «nå-jå» i hermeleker mellom voksen og barn som en øvelse/lek i forkant. Da trenger du nødvendigvis ikke å joike hele melodien eller de samme tonene, men øve på korte fraser, kanskje bare et par toner i gangen. Ha det gøy i en magisk vindverden!   

Om Laila Totsås Lindholm:
Laila Totsås Lindholm, f. 1980, er utdannet musikkpedagog og klassisk utøvende fløytist fra Musikkonservatoriet ved UiT og NTNU musikk. Hun har også tatt studieemnet «Med joik som utgangspunkt» ved NORD Universitet, med Frode Fjellheim som lærer.

Laila har jobbet/jobber som kulturskolelærer og frilans musiker. Hun har sammen med teaterkompaniet Konstellasjonen produsert den interaktive babyforestillinga «1,2,3, Nå begynner det!», som blant annet har vært på turné med Den kulturelle barnehagesekken. For tiden jobber hun også som prosjektleder for Ung i Li, og har etablert et eget musikkproduksjonsselskap, Lijre Music Production.  

Kilder:
Skriftlige kilder: «Med joik som utgangspunkt» av Frode Fjellheim, samt materiale fra studiet med samme navn.

Muntlige kilder om sørsamisk joik og barnesanger: Charlotta Kappfjell (sørsamisk joiker og språkkonsulent for Åarjelsaemien Vierhiesåafoe-Sørsamisk kunnskapspark) og Anita Dunfjeld-Aagård (lærer ved Åarjel-saemiej skuvle og oversetter av barnebøker til sørsamisk).