Hvor er julebukkene?

Julebukk-tradisjonen har mange ansikter og har ikke alltid blitt assosiert med noe hyggelig, tvert om. Historien viser at den opprinnelige tradisjonen var å kle seg ut som en djevelsk jule-demon og skremme vettet av små barn, men hvor har det blitt av «nåtidens» koselige julebukker?

Tekst: Lise Lotte Ågedal

Jeg har vokst opp med julebukk-tradisjonen, og kan huske at det var mange som satte pris på å få besøk av små nisser som sang julesanger. Etter at den siste julegaven vår åpnet på julaften var neste «glede-seg-til-øyeblikk» å gå julebukk, men mamma var streng på at vi ikke kunne gå for tidlig i romjulen. Folk måtte få ro må vite, og de første juledagene var jo familiedager som nettopp skulle tilbringes med familien. Det var fint å være med familien altså, men jeg husker at jeg telte ned dager og timer til jeg kunne gå julebukk. Hjemme hos oss var det lov i perioden mellom tredje dag jul og nyttår. Jeg har forstått at det var lokale forskjeller her over hele landet, men slik var det hos oss.

Ulike tradisjoner

Julebukken har hatt mange navn og funksjoner i årenes løp, og favner gamle skikker i Norge, Skandinavia og Nord-Europa. Felles for alle de ulike variantene er at de er knyttet til jul, men julebukken har ikke alltid blitt forbundet med noe koselig. Opprinnelig ble ordet julebukk brukt om geitebukken som ble slaktet til jul. Dette var antagelig et ritual som ble gjort i troen på å «sikre seg» et godt år. Det er først i senere tid at ordet julebukk er blitt brukt til å omtale en person som «går julebukk», slik jeg selv gjorde som barn. Vi gikk fra hus til hus, sang noen julesanger, og fikk godteri, kaker eller klementiner. Noen ganger ble vi invitert inn i stua for å synge for dem som hadde selskap, og det var ikke alltid vi fikk noe i kurven heller. Mange ganger fikk vi; «takk for sangen, så fine dere er», og det var også helt fint for oss. Vi kunne gå i timevis og hadde relativt god julebukk-kondis.

Skremmende julebukk

Opprinnelig var de som gikk julebukk langt mindre søte enn hva vi var, og de var mye større. Unge voksne menn gikk rundt som digre geite-liknende skikkelser og skremte tidvis vettet av barn i nabolaget. Førstelektor Torgeir Haugen har tatt sett på julebukkens historie og kan fortelle at disse geite-liknende skikkelsene kunne være truende for dem som fikk dem på besøk. – I små samfunn visste gjerne naboene noe om hverandre som ikke burde komme ut, og julebukken fungerte slik at de kunne spre ondsinnede hemmeligheter dersom de ikke ble godt behandlet i hjemmet de besøkte, forteller han. Sett med dagens blikk gir dette unektelig assosiasjoner til dagens Halloween-feiring. Når det er halloween kommer barn på døra, utkledd som døden selv og roper «knask eller knep!». Jeg forsøkte i år å spørre om hvilke knep barna hadde tenkt å utføre dersom jeg valgte dette, og fikk stort sett spørrende blikk tilbake. De som klager på dagens halloween-feiring bør derfor gå i historien og se på hva voksne mennesker holdt på med før i tiden.

- Det har jo vært mye mystikk og uro knyttet til tider hvor noe vender. Når året gikk mot sin slutt og det var mørketid var mange redde for at det overnaturlige skulle slippe til, sier Torgeir. Flere gikk rundt med lange stokker som de kunne slå rundt seg med. Dette kunne være med på å skremme bort skrømtet, hevder han. Men dette må da ha vært litt skremmende for barna? -Barn ble ikke skjermet og skånet i samme grad som de blir i dag. Verden var mer synlig på godt og vondt, forklarer Torgeir.

Dagens julebukk

Jeg tviholder på julebukktradisjonen, den koselige varianten altså, med mine barn. Hver romjul går vi fra hus til hus og synger noen julesanger. Jeg forsøker å gjøre det så morsomt som mulig ved at alle har med seg hvert sitt instrument, er kledd ut som nisser, reinsdyr eller noe annet julete. Jeg må samtidig erkjenne at det blir litt og litt rarere å gjøre dette for hvert år som går, for det er ganske mange som ikke helt forstår hva vi driver med. Et vanlig skue er for eksempel at noen åpner døra, vi starter å synge, og så ser jeg at vedkommende lurer på når vi er ferdige. Det blir jo litt kaldt i gangen liksom, med døra på gløtt. Dette fører gjerne til at vi spiller sangen i et gradvis raskere tempo, av ren nervøsitet. Det er med andre ord en viss risiko for at julebukken i dag kan bli en litt flau opplevelse, både for den som går og for den som får besøk. Jeg har snakket med noen bekjente om temaet og har fått noen innspill på hvorfor det kan være slik. -Det at man ikke omgås naboene på samme måte som tidligere og at folk er mer på farten, gjør det litt skummelt å både få og gå julebukk, mener vernepleier Egil Karlsen. Han tror årsaken også kan knyttes til at Halloween nettopp har vært, hvor det legges opp til en mer påkostet og butikkvennlig markering enn hva vi tradisjonelt forbinder med romjulen.

Det hadde kanskje vært enklere om alle gikk julebukk på den samme dagen i året, for at tradisjonen skulle holdes i live over hele landet? Bergenserne Eva Daae Kversøy og Agnete G. Lutro forteller at alle gikk julebukk på nyttårsaften da de var barn. Det skaper jo en forståelse og gir en forventning om hva som kommer til å skje. Camilla Kverndalen utdyper;
- I Bergen startet hver nyttårsaften med en lang runde i hele nabolaget. Vi sang av full hals og gikk inn i det nye året med en enorm samling med godteri. Det er mulig tradisjonen satt i Bergen noe lenger siden alle var klare for å få barn på døra akkurat denne kvelden.

Et annet perspektiv er at vi antagelig synger mindre i dag enn generasjonene før oss gjorde. Fellessangen er nok ikke like innarbeidet i oss lenger, og da kan det plutselig bli flaut å synge foran andre. Dette er nok også en medvirkende årsak til julebukkens fravær vil jeg tro.

Torgeir Haugen synes det er trist at julebukken er borte. - Jeg husker at jeg gikk julebukk selv i romjula. Det ble gjort på dager hvor det ellers ikke var så mye å foreta seg. Vi fikk ikke så mye godteri, mest kaker. Handelsstanden vil jo ikke at vi skal gi hjemmelagde ting. Det er mindre penger å hente her. Det er ikke så mange slike tradisjoner igjen, sier han. Sogneprest Cato Thunes gjør seg også noen tanker om dette. – Med mette mager og fulle kjøleskap trenger vi ikke å gå fra gård til gård for å spise oss mette eller få godteri. Det ligger kanskje noe her også, at barn i dag ikke er like sultne på godsaker som barn var før i tiden ettersom godsakene har blitt mer tilgjengelige i de tusen hjem?

Det at julebukk tradisjonen er over de fleste steder handler med andre ord om flere ting. Det må imidlertid nevnes at bosatte i Sunnfjord visstnok fortsatt holder tradisjonen i live, hvor både barn og voksne går, men til litt ulike tider og med ulike mål for øyet. Jeg har også noen bekjente som kan fortelle at de har gått med sine barn i nyere tid, men de er jo laget av det samme som meg. De er musikkterapeuter som jobber med sang og barn, og da oppleves det kanskje ikke så unaturlig å gjøre dette, selv om naboen ikke går. Vi ser generelt at dagens halloween-feiring i stor grad har overtatt for julebukk-tradisjonen. Disse to ulike tradisjonene går jo mye ut på det samme, at barn går rundt i nabolaget for å samle inn godterier. Det er kanskje ikke rom for at barn skal gjøre dette to ganger i året? En stor forskjell mellom disse tradisjonene er imidlertid at julebukken, slik jeg kjenner den, gir en sanglig gave for å få belønning. Et annet perspektiv er nettopp det Torgeir hevder, at det er lite snakk om julebukk-tradisjonen, nettopp fordi handelsstanden har lite å tjene på at den eksisterer. Det holder liksom med noen roser i kinnene og en rød nisselue, så har du kostymet klart, og belønningen man får av å gå rundt gis gjerne i form av kaker eller andre små spiselige ting. Amelie Tedeschi er født i Frankrike, men har bodd 20 år i Norge og har aldri hørt om tradisjonen tidligere. Hun mener det er for lite markedsføring for tradisjonen rett og slett, og tenker at det sannsynligvis bør gis mer informasjon om tradisjonen via skole og medier dersom den skal tas opp igjen i kulturen vår. Jeg har troen på at vi kan få tilbake denne tradisjonen, men det krever nok at det er langt flere enn et par mennesker per bygd som våger seg på glattisen med nissedrakt, nyrenset strupe og kurv. Tar du med deg barna og går julebukk i år?