Magiske stunder med musikk

-Det var helt magisk, sier barnehagelæreren. Det har blitt gjennomført en musikksamling i barnehagen som det virkelig svingte av. Hva er det med ordet magisk, og hva handler det egentlig om i forbindelse med musikkarbeid i barnehagen?

For en liten stund tilbake feiret barnehagelærerutdanningen ved OsloMet 90 år. Jeg er nok i overkant glad i lek, tant og fjas, og synes det er gøy å kle meg ut som det ene eller det andre. Utkledning, ansiktsmaling, parykker og rekvisitter kan gi en illusjon av at man er et annet sted, eller at man er noe annet enn det man egentlig er. Muligheten til å skape noe annerledes, rart og kanskje litt magisk, grep vi under 90-års markeringen, hvor jeg fikk mitt eget spåtelt og kledde meg ut som spåkone. Det kom mange barnehagebarn på besøk for å høre studenter som sang og spilte i teltet, samtidig som barna skulle tegne ned sine ønsker for fremtidens barnehage. Tegningene ble lagt i en tidskapsel som skal åpnes om 10 år på 100-års jubileet. Jeg kan ikke vite om barna opplevde settingen som magisk, men jeg fikk i alle fall observere flere undrende blikk, smil, nysgjerrighet og noe sunn skepsis. 

Jeg hører ofte ordet magisk, både i samtale med studenter, når jeg snakker med barnehageansatte, eller når jeg er på konserter. Det er også et høyfrekvent ord fra de som sitter i dommerpaneler på ulike talentshow. «Det var helt magisk!» Studenter og barnehageansatte forteller at de vil skape magiske stunder for barna med musikk, men hva legges egentlig i dette? Jeg skal forsøke å komme nærmere inn på hva begrepet egentlig rommer, ved å vise til noen beskrivelser fra praksis som nettopp omtales som litt magiske.

Hvordan kan vi legge til rette for magiske stunder i barnehagen?

Noen vil nok mene at spørsmålet ovenfor blir for dumt. Det går vel ikke an å legge til rette for magiske stunder i barnehagen, vil enkelte påstå. Andre vil mene at jo, klart vi kan bygge opp til magiske stunder i barnehagen. Jeg tenker; ja takk, begge deler. Om vi er godt forberedt og har en klar plan for det vi skal gjøre, vil det være lettere å gjennomføre en samling som engasjerer. Det vil også være lettere å improvisere dersom man har noe håndfast (som en plan) å støtte seg til. Dette viser at en god plan ikke utelukker spontanitet og øyeblikks-komponering. Det er imidlertid lettere å for eksempel komponere i øyeblikket dersom man har gode musikalske ferdigheter. Om man er trygg på sin egen musikalitet, har en åpen improviserende holdning, samtidig som man er godt forberedt til samlingen, er det mulig å legge til rette for virkelig gode musikalske øyeblikk. Her oversatte jeg viss ordet magisk til gode øyeblikk i barnehagen, men det handler vel om noe mer enn det?

Magisk

Ifølge Det Norske Akademis ordbok viser begrepet magisk til noe overnaturlig eller mystisk. Den overførte betydningen av begrepet viser til noe som har en særlig virkning, betydning eller kraft. Begrepet kan også handle om at noe vekker oss, eller at noe er preget av undring og fascinasjon. Magi kan også oversettes med at noe er fantastisk. En slik bruk av begrepet kan overføres til god musikkpraksis med barn. Jeg opplevde det for eksempel som særlig kraftfullt da barnet med selektiv mutisme våget å synge i mikrofon foran barnegruppa, etter å ha vært stille i to år. Musikken hadde også en særlig virkning på gutten med cerebral parese som lærte seg å skrive på PC, og dermed kommunisere, ved hjelp av en tilpasset sangmetodikk.

I en allmennpedagogisk setting kan vi naturligvis også jobbe for å skape sterke musikalske øyeblikk som betyr noe. Hva med å legge til rette for en spennende start, hvor barna undrer seg over hva som skal skje, før du har sunget en eneste tone?

Forventning

Jeg må fortelle noe som skjedde i barnehagen forrige uke. Vi hadde samlingsstunden på et annet sted enn vi pleier, og så hadde vi organisert rommet godt på forhånd, slik at barna skulle få en følelse av at det skulle skje noe spesielt. Da vi tok barna inn i samlingen var rommet lyssatt på en annen måte. Vi hadde skrudd av lyset i taket, og så hadde vi lagt ut lyslenker langs gulvet som skulle føre oss frem til putene som lå dandert i en sirkel. Hvert barn gikk rolig bort og satte seg på hver sin pute, og alle viste en sånn herlig undring i blikket. Hva var det som skulle skje nå, liksom?

Praksisfortellingen over viser hvor viktig nettopp forberedelse kan være, om målet er å skape undring og legge til rette for en samling som engasjerer barna. Kanskje det nettopp er engasjement og nysgjerrighet som er noe av ingrediensene i en magisk samlingsstund? Om barna undrer seg over hva som kan komme til å skje, ligger i alle fall mye til rette for at de vil følge med på den voksne og være oppmerksomme og deltagende. Når jeg nevner ordet deltagende, er det imidlertid viktig å være klar over at deltagelse kan vise seg på ulike måter. Det kan være at barnas opplevelse er en helt annen enn hva vi tror.

Ulike former for deltagelse

Jeg har selv erfart at noen barn kan virke passive ved at de ikke synger eller spiller i samling, eller at de går ut av sirkelen og setter seg litt utenfor. Ved første øyekast kan det se ut som de ikke følger med og at de derfor ikke deltar. Det som derimot har vist seg, er at barnet som sitter helt stille gjerne prosesserer masse under samlingen, og at selve lyttingen er svært aktiv. Foreldre har kommet begeistret senere og fortalt om hvor mange sanger poden har lært i barnehagen, - nettopp de sangene vi har hatt i samling. Min historie er ikke unik. Det er mange som har fortalt meg tilsvarende historier, om barn som tilsynelatende ikke følger med, og så kan de høre det samme barnet leke med de samme sangene i sin egen lek senere. Jeg fikk for eksempel høre om et barn som hadde gått inn og ut av rommet, flere ganger under samlingen. Barnet ville ikke delta, men var til stede akkurat såpass lenge at han fikk med seg hva som skjedde. Senere på dagen, under en foreldresamtale, hørte pedagogen dette barnet sykle rundt og rundt mens han sang samtlige sanger som de hadde hatt i samlingen tidligere samme dag. «Det var helt magisk! Jeg trodde ikke han hadde fulgt med i det hele tatt», sa hun.

Det blir litt fattig å snakke om deltagelse i samlingsstunder, om vi ikke også retter blikket mot de voksne i rommet. De gangene alt liksom bare klaffer, og barna blir grepet av det som skjer og samlingen oppleves noe magisk, da er vanligvis de voksne i rommet helt med i leken de også. Det skjer jo noe med stemningen dersom én eller to voksne melder seg ut, og viser med kropp, mimikk og stemme at dette ikke berører dem.

Fantasilandskapet

Det ligger nok noe her, knyttet til å oppleve en samling som magisk; det at barn og voksne sammen lever seg inn i fiksjonen, og at de leker sammen sånn helt på ordentlig. Det er nesten som at man ikke er tiger «på liksom», man er den ene eller den andre karakteren, og våger å bli i rollen en god stund. -Det kan være vanskelig å leve seg inn i en rolle eller gå «all in» om noen av kollegaene er avkoblet det som skjer, forteller en barnehageansatt. Ja, og så kan det være så befriende å gå helt inn i leken sammen, om alle er med på den. Det gjelder nok ikke bare for de voksne, for jeg vil anta at de samme mekanismene også gjelder for barna. Om de opplever at de voksne leker med hele seg, synger, danser og spiller, da er naturligvis veien kortere for at de gjør det samme. Jeg tror noe av det magiske i felles musikkstunder ligger nettopp her. Den felles deltagelsen fra alle, som resulterer i at hele gjengen tar del i noe som skapes sammen, gjør at vi får en opplevelse av å ta del i noe større som kan knytte oss sterkere sammen. Det ligger en anerkjennelse her også, en anerkjennelse av barns lek, kreativitet og helhetlige uttrykk. Ved å ta del i dette, kan leken fortsette og utvikle seg i det uendelige.

Flyt

Noen trekker frem at det kan være litt magisk når barna blir i en aktivitet over lang tid, når aktiviteten bare fungerer så godt at de ikke vil forlate den, og de er i den såkalte flytsonen. Det magiske her kan kanskje oversettes med at barna virker grepet eller berørt av noe, og at musikkaktiviteten motiverer og engasjerer. Det er særlig sterkt å se hvordan barn som ellers kan falle utenfor leken kan klare å delta i musikksamlinger sammen med andre. Det blir en annen arena å være sammen på, som for mange oppleves lettere enn for eksempel rollespill eller regelleker. Når musikken fenger, og vi gir oss hen til sang og spill, kan jo nettopp denne felles flytsonen oppstå. Tilsvarende kan vi observere at barnas egeninitierte lek kan være altoppslukende, og at de kan leke veldig lenge når leken har en positiv fremdrift for dem som deltar i den.

Det kan være spennende om vi lar oss inspirere av barnas lek og trekker elementer fra leken inn i musikksamlingen. Kan vi inkludere noen interesser, gjenstander, sanger eller lydkilder som kanskje kun ett eller noen få barn kjenner seg igjen i? Ved å trekke inn ulike elementer fra barns lek kan vi speile flere identitetsressurser i arbeidet vårt. Barn kan knytte seg til ulike ting, leker, sanger og aktiviteter, og ved å plukke opp elementer fra barns lek kan vi både fremme en inkluderende praksis, og utvide den musikalske aktiviteten. Jeg fikk et eksempel på en slik praksis her om dagen, og fikk nettopp høre at «det var helt magisk» å trekke inn særinteressen til ett barn som utgangspunkt for en felles aktivitet. Gutten det var snakk om elsket pinner. Han kunne bli helt oppslukt av pinner han fant på tur, men var ikke alltid mottakelig for at andre skulle bli med på hans pinnelek. Han lekte derfor mye alene. Personalet i barnehagen bestemte seg for å samle inn masse pinner, og leke med disse til innspilt musikk. De lagde et pinnebål, med pinnemennesker som vandret rundt, og hadde et pinneorkester. Aktiviteten fenget gutten, men det sterkeste var vel hvordan det også engasjerte resten av barnegruppa. De holdt på og lekte sammen i lang tid, og gutten var på hjemmebane, for pinnelek – det kunne han.

Et fellestrekk for alle som jobber med musikk og barn er at vi vil skape gode og samlende musikalske øyeblikk. Om du betegner det fantastiske som skjer, det altoppslukende, det rare og underlige som magisk, det får bli opp til deg.