Logo

Foreningens logo er hentet fra helleristningsfeltet i Alta som anslås å være framstilt 4200-3600 år f.Kr. Opphavsmannen til foreningens logo må altså ha levd for ca 6.000 år siden.

"Blant de "dansende" menneskefigurene er det tre som holder hverandre i hendene, mens de synes å være i bevegelse. Figuren i midten er betraktelig mindre enn de to andre, og det synes nesten som det kan være en familie med et barn."
Knut Helskogs beskrivelse i boken "Helleristninger i Alta". (Alta Museum)

Historikk

Artikkel forfattet av Gulle Stehouwer til foreningens 15-års jubileum, 2005.

DEN SPEDE BEGYNNELSE
Nei, her tenker jeg for en gangs skyld ikke på de mange barna som siden foreningens start har fått musikken inn med morsmelken. Det er foreningen som er hovedsaka denne gangen. Den foreningen som fra sin spede start har vokst seg stor og funksjonsdyktig i løpet av sine første 15 år.

Noe nytt ble skapt

Det var en sped begynnelse da ideen for første gang ble presentert for et titalls håndplukkede personer, som muligens kunne være interessert i å støtte et initiativ, som tre musikkpedagoger hadde tatt for å fremme en helt ny sak i Norge. Først i et tilbakeblikk mange år etter ser man at de tre var "gründere". Noe nytt ble skapt, noe som til da ikke eksisterte, og helt sikkert noe som selv de tre ikke ante hva skulle bli. Entusiasme er nyttig å ha med i bagasjen, og den førte da også til at Foreningen Musikk fra livets begynnelse ble til. Hadde imidlertid noen dengang fortalt at foreningen 15 år senere ville være årsak til at 20.000 barn og voksne årlig ble involvert i musikkaktiviteter i regi av dens medlemmer, eller at et utall av både heltids- og deltidsjobber ville være skapt hele landet over takket være samme forening, ja, så hadde bare svært få kunnet tro på det.

Vi var tre som hadde tatt saken i egen hånd: Anniken Paulsen, Helene Nilsen og Gulle Stehouwer.

Gjennom en del korridorvirksomhet her og der fikk vi arrangert et idéseminar på Voksenåsen 8.-9.september 1990. Omkring ti musikkpedagoger med ulik bakgrunn ble invitert til å delta. Inspirasjonen kom fra Sverige og som en selvfølge var to svenske invitert til å la oss lære av erfaringene fra den svenske forening BMU (Barns musikaliska Utveckling). Ulla Jansson gjorde rede for de svenske forhold og Kerstin Linzander tok oss med inn i den musikalske siden av ideen. Økonomisk ble seminaret muliggjort med tilskudd fra Rikskonsertene, Musikk i skolen og Voksenåsen. Før vi et døgn senere forlot hverandre igjen var foreningen et faktum med et valgt interimstyre, bestående av initiativtakerne til seminaret.

Foreningens aller første kursvirksomhet

Det ble så til møte og ganske mange telefonsamtaler før neste skritt ble tatt: foreningens første kurs og stiftelsesmøte avholdt som internatkurs på Granavollen i Hadeland 16.-17.februar 1991. Kursene hadde knapp 40 deltakere + 10 på venteliste. Interessen var overveldende. Ser jeg forøvrig på deltakerlisten fra Granavollen er størsteparten fortsatt medlemmer i dagens forening. Som forelesere var Sondre Bratland og Kerstin Linzander engasjert. Når jeg selv tenker tilbake, mener jeg å se at disse to her la grunnen til to områder som foreningen på sikt skulle bli veldig opptatt av: norsk folkemusikk og den Dalcroze-inspirerte musikkpedagogikken der kroppen er i sentrum sammen med stemmen. Kerstin fikk oss alle til å tro på at ideen om å gi et musikktilbud til foreldre og de helt små barn var akkurat så viktig, at det var noe å starte en forening på.

På slik vis å hente inn Dalcroze-tanken i norsk musikkundervisning var absolutt ingen tilfeldighet. Dengang - og til dels i dag - hadde bevegelsesaktiviteter liten eller slett ingen plass i musikktimene. Det var for meg utenkelig å skille kropp og stemme. Her var jo kjernen i den kulturarven vi ønsket å gi videre, foreldrenes sang og lek med barnet fra første stund.

Foreningen stiftes offisielt

Det skjedde så på et møte lørdag kveld på Granavollen. "Gründerne" hadde på forhånd skrevet et forslag til vedtekter for foreningen, som ble vedtatt med en rekke justeringer. Vedtektene gjelder ennå. Det ble valgt styre, fastsatt kontingent (100 kr!) og godkjent regnskap/budsjett. Kveldens store diskusjon handlet om navn. Svenske BMU hadde sitt navn fra Bertil Sundins bok om barnets musikalske utvikling. Vi valgte også en tittel, det mere poetiske navnet "Musikk i livets begynnelse" *) fra boken, skrevet av John Lind, professor ved barneklinikken på Karolinska sjukhuset i Stockholm. Det var denne boken som ga impulsen til den svenske organisasjonen.

*) Navnet ble på et senere landsmøte endret til Foreningen Musikk fra livets begynnelse for å unngå den oppfattelse at musikkgrupper bare var for babyer med foreldre.

PR-virksomheten viktig og vanskelig

Nå var så de formelle sidene ved å skape en ny forening kommet på plass. Hverdagen begynte for det nye styret. Det måtte lages plan for oppgaver som skulle løses. Og alting hastet! Vi hadde nå 40 medlemmer som skulle inspireres til å starte musikkgrupper for foreldre med små barn. Først og fremst skulle det informeres til alle sider om den nye foreningen.

Mange norske byer hadde gjennom mange år hatt et verdifullt musikkbarnehagetilbud for barn fra ca 5 år. Vi ville mere enn det. Vi ville for det første at barnets nærmeste som en selvfølge deltok i musikkaktivitetene, for det andre ønsket vi at tilbudet skulle gjelde helt fra fødselen, altså lenge innen barnet fikk verbalt språk. I musikkgruppen skulle foreldre oppleve det betagende tidlige samspillet med barnet og lære å ta musikalske uttrykk i bruk som kommunikasjonsmiddel mellom store og små, også i familiens hverdag. Elevgruppen bestod nu samtidig af to generasjoner. Det var med andre ord et helt nytt musikkpedagogisk felt som skulle gjøres kjent.

Hjerneforskningen kom oss til hjelp

Det var nu slett ikke så lett å komme og fortelle at nu skulle barn på et par måneder bli elev på musikkskolen. "Jammen, de kan jo ingenting når de er så små. Ikke snakke, ja ikke en gang synge. Hva har de da på musikkskolen å gjøre? De tar bare plassen opp for andre." Slike og liknende påstander møtte vi til overflod, men etterhvert fant også musikkskolenes ledelse ut at en gruppe på 10-12 elever ikke koster i budsjettet. Tvertimot. Det ble til at flere og flere musikkgrupper kom til over store deler av landet, i både kommunalt og privat regi.

Vi fikk imidlertid også god hjelp av hjerneforskningen, som nettopp i disse årene publiserte omfattende forskningsresultater som viste musikkens betydning for barnets helhetlige utvikling og dermed satte gang i diskusjonen. Howard Gardeners "ni intelligenser" ble bl.a. kjent gjennom den danske hjerneforskeren Kjeld Fredens, som foreningen i mars 1994 hentet som foreleser på dens første store konferanse i Oslo. Vi var mange som her fikk nyttige argumenter !

Grasrotsbevegelse

Dette var en grasrotsbevegelse. Verken leder, styre eller medlemmer hadde på forhånd satt seg sammen og gjort seg kjent med og drøftet pedagogiske teorier om emnet. Her var det et innlysende behov som ga seg uttrykk, og intuisjon og den enkeltes erfaringer- ofte med egne barn - ble i høy grad bestemmende for innhold og kurs. Den virksomhet som i dag, 15 år senere, foregår innen foreningens rammer er i stor grad identisk med den aller første. Nok har lederne av musikkgrupper utviklet seg gjennom både utdanning og innhøstede erfaringer, men grunntankene er de samme.

Hva var det så som i 1990 var nytt i norsk musikkpedagogikk?

- deltakere fra 0 år

- to generasjoner undervises sammen

- sangen viktigste og bærende instrument

- bevegelsesaktiviter får avgjørende plass

- ingen utdanning har til da dekket området

- en grasrotsbevegelse som grunnlag

I dag har "musikk fra livets begynnelse" blitt en kjent betegnelse for denne musikkpedagogiske ide..

6000 år gammelt familiebilde ble vår logo

Så opplagt en logo måtte man ha hatt en spesiell god designer til å tegne. Vår ukjente minst 6000-årige kunstner kunne ikke spørres eller betales for bruken av dette Europas eldste familiebilde.

Da jeg ved et tilfelle ble oppmerksom på denne helleristning fra Alta-feltet var problemet med å finne en passende logo løst. Den uttrykker essensen i foreningens formål. Senere har foreningen fått enerett på bruken i forbindelse med foreningens navn.

Budsjett og virkelighet

Norsk Musikkråd (NMR) ble tidlig en medspiller for foreningen. Her fikk vi som medlem mulighet for økonomisk tilskudd og for å søke VO-midler til våre kurs. Likevel var foreningens regnskap av minste størrelsesorden! Første års regnskap rundet de 25.000 kr inkludert de tilskuddene vi hadde fått til idéseminaret. 15 år senere jobbes det med et budsjett på 800.000 kr. Administrasjon av foreningen vokste fort i omfang, men først etter 10 år, fra år 2000, ble det økonomisk mulig å betale for administrative oppgaver. Dugnadsinnstilte styremedlemmer fikk inntil da løst de svært mange oppgaver i tillegg til å arrangere kurs. For å få adgang til VO-midler måtte det utarbeides rammeplan for studievirksomheten, og det kan volde kvaler når en "gründer" aldri har beskjeftiget seg med slikt før. Men det ble tidlig til flere studieplaner, informasjonsfolder, utgivelser og til medlemsbrev fra første start.

Medlemsbrev før og siden

De sistnevnte er et kapittel for seg. Her var det å skrive, bruke klippe-og-lime-teknikk, kopiere på nærmeste kopimaskin, hefte, brette og legge i konvolutt, slikke frimerke og la postvesnet om resten. PC-en var nok oppfunnet, men utnyttelsesgraden preget av begynnervansker. Herlig nå 15 år senere å motta vårt nydelige medlemsbrev, som både innholds- og utstyrsmessig tåler sammenlikning.

Etter- og videreutdanning nødvendig

Foreningen hadde innført et nytt musikkpedagogisk felt i Norge. Ingen hadde til da utdanning i å undervise babyer i musikk og slett ikke to generasjoner samtidig. Derfor ble foreningens viktigste mål å tilby etterutdannning i form av matnyttige kurs. Det skjedde ofte at deltakere på disse kursene møtte opp med egen 'prøvekanin', en nødvendighet for å kunne delta på kurs for en nybakt mamma.

De små deltakere bidro med sin åpenlyse glede. Små ivrige bein og armer viftet i lufta og fortalte kursdeltakerne utvetydig om betydningen av slike musikkaktiviteter.

Skiftende styrer har i alle år lagt ned svært mye arbeid i å tilrettelegge kurs rundt i landet, og stor var gleden da den første kompetansegivende videreutdanning ble igangsatt på Høgskolen i Stavanger med den studieplan, som foreningen hadde vært medvirkende til å få utarbeidet. På utdanningsområdet er det fortsatt mye udyrket mark, men økonomiske betingelser setter dessverre grenser for antall kurs.

Først og sist økonomi

All virksomhet er avhengig av økonomi - dessverre. Foreningen har nådd en størrelse, et aktivitetsnivå og resultater som burde tilsi at det var støtte å hente fra offentlig kilde. På dette område har i alle år mye energi vært brukt på å skrive søknader og overbevise ulike instanser om at foreningens virksomhet har positive effekter på hele familien og dens hverdag. Hver gang utenforstående har besøkt en foreldre/barn-musikkgruppe går de begeistret og overbevist derfra. Foreningens video, som bl.a. ble vist på den internasjonale ECME-konferanse i Kjøpenhavn, ble svært positivt mottatt og kjøpt med hjem til så fjerne steder som Japan og Korea. Tenk om vi kunne invitere hele Barne- og Familiedepartementet til å være fluer på veggen i en musikkgruppe! Kanskje våre søknader da ville bli lest med andre øyne?

Fremtiden

Fremtiden for Foreningen Musikk fra livets begynnelse ser jeg bare lyst på. Dersom foreningen fortsatt har arbeidslystne og kreative styremedlemmer, like entusiastiske som hittill, dersom den fortsatt har lokalkjente distriktskontakter og de mange kompetente medlemmer som driver virksomhet til glede for tusener av unge familier, ja, da vil det fortsatt skje en spennende utvikling.

Veien ble til mens vi gikk, og slik håper og tror jeg den fortsetter.

Gulle Stehouwer